Derfor er leken viktigere enn noen gang

Lek har vært viktig for barn til alle tider, men kanskje særlig i dagens verden, mener Hedvig. Så hvordan kan voksne stimulere til mer lek? Hvorfor leker noen barn mer selvstendig enn andre, og hvor mye må vi egentlig være på leken?

Hvilke positive effekter kan både voksne og barn få av å redusere skjermtiden? Alle foreldre vet at mye skjermbruk er negativt. I denne episoden snur vi på det: Hjerneforsker Ole Petter Hjelle er med oss og forklarer hvordan vi kan spille på lag med hjernen og skape en sunn skjermhverdag for både oss og barna.

Støvsuging, å takke for maten eller å få god karakter i matte. Hva bør foreldre vite før vi stiller krav til et barnehagebarn eller en ungdom? Hvilke feller bør vi unngå? Dessuten snakker vi om belønning og sanksjoner: Hva bør vi vite før vi tar dem i bruk?

Hva er tegnene på at barn og ungdommer er slitne? Hvor mye skal vi pushe dem, og hvor mye skal vi dulle? Vi gir deg teknikkene du og barna trenger for å håndtere stress. Og ikke minst: tips til hvordan barna kan lade batteriene på best mulig måte.

Tenårene kan oppleves som en berg-og-dalbane både for ungdom og foreldre. Her får du forklaringen på hva som skjer i hjernen, hvorfor følelsene svinger, og hvordan du kan være en trygg voksen gjennom en av livets mest formbare faser.

Legger du deg på sofaen når du er sliten? Det er ikke nødvendigvis så lurt, mener lege og forsker Cathrine Abrahamsen. For hva betyr det egentlig å være sliten? I denne episoden gir hun og Hedvig deg rådene du trenger i en hektisk og slitsom hverdag.

Hva er skam? Hvordan kan du kjenne det igjen hos barna dine? Og er det noe vi foreldre kan gjøre for at barna ikke skal kjenne for mye på denne vonde følelsen?

Hva er de vanligste grunnene til utroskap? Hvilke faser av familielivet er mest sårbare? Hvordan kan en gå videre etter utroskap, og skal en fortelle barna hva som har skjedd?

Hvordan kan dere fordele det tredje skiftet på best mulig måte? Bør det være helt likt innad i familien, eller finnes det grunner til å skjevfordele arbeidsoppgavene på hjemmebane? Og er vi egentlig enige i hvilke oppgaver som blir gjort av hvem?

Smitter foreldres indre kritiker over på barna? Hvordan kan vi hjelpe barna våre til å bli mindre selvkritiske? Og hva med oss foreldre – hvordan kan vi bli greiere mot oss selv?