Boken som gir mening

Vi blar noen kapitler fram og avslutter gjennomgangen av Forkynneren. Kapittel 11 og 12 blir avslutningen. Episoden deles med håp om at alle som lytter får lyst til å lese boken på egenhånd. Tekstene representerer en visdomskultur som utfordrer tankene. Poesi som skaper ettertanke. God jul!

Vi fortsetter med forkynnerboken. Kan hende du synes innholdet bak denne luken blir i overkant tungt, men det kan være nødvendig og sunt likevel:) Det er en tid for alt! En tid for alvorlige tanker og en tid for lette drømmer...

I en periode der ingen av de hellige skriftene så ut til å gi noen mening var det likevel en bok i samlingen som skilte seg ut. Den boken blir julekalender i 2021. Tor Håkon leser de første kapitlene og du kommer til å bli hektet:) 2500 år gamle visdomslitteratur med dagsaktuelle emner! Det er ikke slik at samfunnene med best økonomi og størst militær makt nødvendigvis har best utviklede moral eller etikk. Du forstår når du hører:) Nyt adventstiden!

Livet til hvert eneste menneske du møter er som en spennende bok. Historien til Ågot Cecilie starter tidlige på 60-tallet, men inneholder en del hendelser som vi forsøker å glemme. Vi later gjerne som at disse holdningene er så gamle at de ikke gjelder lenger. Men det er ikke sant. Ågot Cecilie sin historie er NY historie. Den er dagsaktuell. Du forstår når du lytter! Opptaket ble gjort i gangen på Bristol i Oslo. Noe bråk i bakgrunnen fra noen som jobber passer bra. Du blir kjent med en arbeiderklasse jente som er oppvokst på Laksevåg i arbeiderstrøk.  

Tor Håkon har fått jobb som prest i Fana kirke! Han er takknemlig for å kunne arbeide i en organisasjon som vet at troen og forståelsen av Gud alltid har endret seg i takt med samfunnsutviklingen.  I apostlenes gjerninger finner vi en historie der Gud fremstilles som en ondskapsfull hevner. Et ektepar som later til å være mer generøs enn hva som er tilfellet blir drept på grunn av sin smålighet. Hvordan kan vi lese slike fortellinger i vår tid?  

Det blir gjenhør med Jan Bjarne Sødal. Han er teolog og internasjonal rådgiver for FRI. Tor Håkon har hørt denne samtalen flere ganger, for den gir mening. Jan Bjarne og Tor Håkon møttes tilfeldig i Oslo. Er det en mening med det som skjer, eller er det slik at det kan bli en mening med det som skjer? Jan Bjarne sin historie ga gjenklang hos Tor Håkon, og innholdet i samtalen har fått mer og mer mening. "Vi har alle vår vei", sier Jan Bjarne. Kanskje det er mer sant i det enn hva noen av oss forstår?

Kan vi tenke at det finnes en skaper og fortsatt forholde oss til vitenskapen? Er bevissthet et resultat av mengder av atomer og molekyler, eller gir det mening å snakke om bevissthet som noe ikke-fysisk? Må det være enten eller? Hvor fri er viljen min? Tor Håkon liker å tenke at han er et selvstendig menneske, med stor grad av frihet til å velge sin vei i livet. Er det bare en illusjon? Er han kun et resultat av tilfeldigheter? Hvis hans bevissthet egentlig ikke eksisterer, og hans vilje ikke er fri, kan han da være ansvarlig for sine valg? Er det i det hele tatt noe meningsfylt å snakke om valg? Vitenskapelig utvikling kan ofte se ut for å krasje med tradisjonelle oppfatninger om hva mennesket er og hvem Gud er. Atle Ottosen Søvik mener at vitenskap og kristendom henger helt sammen. 

Et maleri fra slutten av 1400- tallet fremstiller den kristne filosofen Tomas Aquinas stående oppå den muslimske filosofen Ibn Rushd. Ved siden av Tomas står Platon og Aristoteles. Denne makabre illustrasjonen viser dessverre holdningene som har preget forholdet mellom de to religionene i århundrer. Hva kan gjøres for å dempe denne polariseringen? Blant både kristne og muslimer finnes det grupperinger som hevder å representere "den sanne formen" for religionen, og som gjensidig skaper fiendebilder av hverandre. Hvorfor får disse stemmene mer oppmerksomhet enn hva nyanserte synspunkter får? Både fundamentalistisk Islam og fundamentalistisk kristendom hevder å følge den opprinnelige forståelsen av de hellige tekstene, men vi vet at det opprinnelige ikke finnes!? I denne episoden ser Tor Håkon på en tekst fra Koranen og en fra Bibelen. Hvordan kan disse forstås i dag? Hvorfor ga de mening da de ble skrevet?  

"La meg ikke søke så meget å bli forstått som å forstå" er en av bønnene i Frans av Assis har gitt oss. I samtalen med Sami forsøker Tor Håkon og forstå mer av Islams historie, arv og kultur. Hvordan oppfatter en professor i Islamske studier begrep som sharia, og hvorfor er den lange filosofiske tradisjonen i Islam så lite kommunisert i vesten? Har du hørt om house of wisdom? Ikke? Etter å ha lyttet til episoden får du kanskje lyst til å finne ut mer:) Presentation: Sami Al-Daghistani (PhD, 2017, Islamic Studies, Leiden University, co-supervision at Columbia University) is a Postdoctoral Fellow at the Norwegian School of Theology, Religion and Society, an Associate Faculty at the Brooklyn Institute for Social Research, and a Research Scholar at the Middle East Institute, Columbia University. His teaching and research focus on Islamic intellectual history, the intersection of economics, environment and ethics, as well as on Islam and modernity. Sami's project explores the concept of sustainability in classical Islam. Sami has edited two books on the Second Gulf War (2010) and on Middle Eastern culture (2013), and translated to Slovenian Ibn Baṭṭūṭa's Riḥla and Ibn Ṭufayl's Ḥayy ibn Yaqẓān. His recent publications are Abū Ḥāmid al-Ghazālī's Ethical Teachings: Economics of Happiness (Anthem Press, 2021), The Making of Islamic Economic Thought (Cambridge University Press, 2021), and Pluralism in Emergenc(i)es (Review of Middle East Studies, 2021). In 2021, he launched a research group Critical Islamic Studies

Da Terje Hegertun var i Bergen for å delta på et arrangement i St Jakobs kirke benyttet Tor Håkon anledningen til et podcast opptak. De møttes en tidlig morgen for en kaffe og en prat før Terje skulle på flyet. Det ble en statusoppdatering for hvordan livet har vært etter utgivelsen av "Det trofaste samlivet". Terje forteller om tilbakemeldinger og reaksjoner. De har inneholdt både takk og lettelse, men også fortellinger om vanskelige livssituasjoner. Han mener ledere må ta ansvar for teologien de formidler eller har formidlet. "Man må rydde opp etter seg", sier han. Han er også opptatt av å se på følgene av forkynnelse og meninger som ytres. De som deler sine standpunkt må kunne våge å se på hva meningene fører til. Hvilke "frukter" som kommer av vår teologi ser ut for å være et sentralt spørsmål for den anerkjente pinseteologen. Er det noe Terje angrer på når det gjelder innholdet i "Det trofaste samlivet"?