EP18 - Time Will Crawl

"Lazarus" er den andre singlen hentet fra "Black Star" og den siste David Bowie ga ut før han gikk ut av tiden.

Som vanlig er det vanskelig å knekke koden i David Bowies tekst. Og musikken er avvæpnende enkel og leirbålaktig og hyller oss inn i en ikke helt overbevisende trygghetsfølelse.

«Where Are We Now» er David Bowie som 66-åring. I en slags limbo mellom middelaldreren og siste runde.

"Everyone Says Hi"" ble tidlig gitt ut på single, men ble møtt med et skuldertrekk, både av publikum og presse, som mente at Bowie var i ferd med å miste taket.

"Seven" er en umiddelbar, akkustisk midtempo ballade skrevet sammen med den tidvise bråkebøtten og gitaristen Reeves Gabrels.

Det er kanskje ikke så mange som forbinder David Bowie med religion, men han viste tidlig en interesse for Buddhismen.

"I Have Not Been To Oxford Town" utmerker seg også med en relativ trygg melodi som kan minne om tidlig Bowie, men likevel låter det både moderne og tidløst på samme tid.

Det som er litt merkelig med "Strangers When We Meet" er at den virker litt malplassert på begge albumene. Det er en ganske konvensjonell pop-låt som muligens hadde gjort seg bedre som en frittstående single.

Sangen er "Don't Let Me Down & Down" og ble originalt fremført av den vestafrikanske aristen Tahra Mint Hembara som var en bekjent av Bowies nye kone Iman.

"Time Will Crawl" gir oss Bowie nesten tilbake i "god form".