Mary Celeste - spøkelsesskipet

Ta en håndfull sand. Den er tørr og kornete, og den kiler litt mellom fingrene. Prøv å holde den opp foran øynene. Du ser ingenting gjennom den. Ikke det minste. Se så på vinduet ditt. Det er så klart at du nesten glemmer at det er der. Fugler glemmer det også, dessverre.

Hjertet dunker. Det banker så hardt at du nesten kan høre det. Hendene blir litt fuktige, og det kjennes som om noen har knyttet en sløyfe inne i magen din. Kroppen din gjør seg klar til å møte en løve. Men det er ingen løve der.

Det står et fly på rullebanen. Det er så tungt at hvis du skulle veid det, måtte du stablet rundt tre hundre og femti biler på den andre siden av vekta. Det veier over fem hundre tonn, med passasjerer, kofferter, mat og masse drivstoff. Så begynner det å rulle. Fortere og fortere.

Det er en grå morgen på bussholdeplassen. Bussen kommer, dørene åpner seg, og du hopper på. Noen av bussene i Norge kjører på bananskall. Ikke bare bananskall, da. Også potetskrell, eggeskall, gammelt brød og rester av fiskegrateng. Altså matavfallet folk kaster hjemme. Det har blitt til drivstoff.

 Femti tusen tilskuere, sand på gulvet og to menn med sverd. Kjempet gladiatorene i Colosseum alltid til én av dem var død? Og hvor kommer «tommel ned» fra? Svaret skjuler seg i gamle skjeletter, en vegg i Pompeii og et berømt maleri. 

Tenk deg at du står på en gammel trapp sammen med nesten hele byen din. Det er mars og iskaldt. Alle står og ser i samme retning, mot fjellet. Sola har ikke skint ned i byen siden oktober. Ikke en eneste solstråle i gatene på over fire måneder. Så glir en stripe med gult lys ned over fjellsiden.

 I 1872 ble seilskipet Mary Celeste funnet seilende helt alene på Atlanterhavet. Maten var igjen, klærne var igjen, men alle ti om bord var borte. Hva fikk en erfaren kaptein til å forlate et trygt skip? Og hvorfor tror så mange på detaljer som aldri skjedde? 

Om vinteren kryper bjørnen inn i hiet sitt og blir der i månedsvis. Den spiser ikke, drikker ikke og tisser ikke, og likevel våkner den igjen om våren. Hvordan klarer den det, og hvorfor føder bjørnemødre ungene sine midt i vinterdvalen?

Du husker kanskje en sang du hørte for et år siden, men ikke hva du spiste til middag i forrige uke. Hvorfor husker hjernen noe og glemmer annet? Og finnes det triks som kan hjelpe deg å huske gloser og fakta bedre før en prøve?

Saturn er så lett for størrelsen sin at den i teorien ville fløtt, hvis du fant et badekar som var stort nok. Ringene er laget av milliarder av isbiter, noen små som støvkorn og andre store som hus. Hvor kommer ringene fra, og hvorfor forsvinner de sakte?