Historier Som Endret Norge

Var vikingtiden egentlig et gjennomorganisert slavesamfunn? Hvorfor var de norrøne gudene sjanseløse da Norge skulle samles?I denne episoden tar historiker og professor Terje Tvedt et radikalt oppgjør med flere etablerte myter om norsk vikingtid. Med utgangspunkt i sitt verk Norges historie med verden som speil løfter han blikket og gir et nytt perspektiv på vikingenes suksess og samfunnsstruktur.I episoden får du blant annet høre om:«Konger på vannet»: Hvorfor vikingenes militære overtak i Frankrike og England skyldtes deres helt unike amfibiske evner til å seile over tøffe havstrekninger og suse rett opp tidevannselver med de samme båtene.Oppgjøret med slave-teorien: Hvorfor den nyere påstanden om at 20–25 % av befolkningen var slaver faller sammen i møte med Norges geografi, korte vekstsesonger og skipenes utforming.Avmektige guder: Hvorfor Odin og Tor ikke kunne fungere som en statsbyggingsideologi for å samle Norge, mens kristendommen ga kongene den allmektige legitimiteten de trengte.«Vi er alle sjefer her»: Hvordan de tidlige vikingtoktene var desentraliserte og preget av flate strukturer, «hydrarkier», heller enn å være et organisert kongeprosjekt.Hør episoden for å få et helt nytt blikk på vikingtidens Norge.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvorfor har vi lært at Norges historie begynner med steinalderen, fortsetter med jernalderen og glir over i middelalderen? Hva om denne klassiske inndelingen forteller oss mer om Mellom-Europas historie enn om det karrige kystlandet vi kaller Norge?I denne episoden av Historier som endret Norge møter vi historiker, professor og forfatter Terje Tvedt. I sitt storverk Norges historie. Med verden som speil gjør han et radikalt oppgjør med tradisjonell historieskrivning og de etablerte mytene vi har lært på skolen.Ved å bruke resten av verden som speil og sette naturens rammebetingelser i sentrum, forklarer Tvedt hvorfor den tradisjonelle epokeinndelingen «blander hummer og kanari» – og hvorfor den må vrakes. I stedet lanserer han et helt nytt kart over Norges fortid, bygget på fire lange epoker definert av menneskenes ressursbruk og materiell kultur: Bein- og steinalderen (9500 f.Kr. – 500 f.Kr.), Jernalderen (500 f.Kr. – 800 e.Kr.), Vannalderen (800 – 1970), Energialderen (1970 – ).Betyr det at vi må si adjø til Bronsealderen og Middelalderen i Norges historie? Hør episoden for å få et helt nytt blikk på Norges fortid.Programleder: Christian Gilsvik.Teknisk produsent: Simon Lynau. Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helvetesdebatten – Talen som rystet Norge:«Hvordan kan du legge deg til å sove om kvelden uten å vite om du kommer til å våkne i din egen seng eller i helvete?»En søndag i januar 1953 sendte NRK radio en tale direkte fra et misjonsmøte i Oslo som rystet hele landet. Taleren var Norges mest innflytelsesrike teologiske mørkemann, Ole Hallesby, og hans kompromissløse advarsel om fortapelsen tente gnisten til etterkrigstidens heftigste kulturkamp: Helvetesdebatten.Hallesbys skrekkinnjagende budskap fikk biskop Kristian Schjelderup til å ta et kraftig oppgjør mot læren om evig pine fra en god og kjærlig Gud. Teologiske fakulteter og Kirkedepartementet måtte rykke ut for å avklare om helvete faktisk var en offisiell del av statskirkens lære.Dette ble opptakten til mørkemannsteologiens fall i et moderne Norge under rask endring. Hvorfor markerte denne radiotalen punktum for en hel epoke med kirkelig autoritet og fryktkultur?Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet forteller om radiotalen som splittet befolkningen, utfordret statskirken og endret nordmenns syn på gudstro.Programleder: Christian Gilsvik.Produsent: Christian Konglund.Podkasten er produsert va Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kirkekampen – Motstand, mørkemenn, makt og jødenes skjebne.Hva gjorde prestene daokkupasjonsmakten krevde kontroll over tro og kirke?Under andre verdenskrig sto nesten hele den norske prestestanden samlet i motstand mot okkupasjonsmakten og Vidkun Quisling. I spissen for denne dramatiske kampen sto den konservative teologen Ole Hallesby og biskop Eivind Berggrav. Gjennom det historiske manifestet Kirkens grunn brøt biskopene og hundrevis av prester med NS-staten for å beskytte kirkens selvstendighet.Samarbeidet var oppsiktsvekkende fordi den kompromissløse mørkemannen Ole Hallesby i alle år hadde nektet å samarbeide med liberale teologer, og senest i 1937 hadde kjempet iherdig mot utnevnelsen av nettopp Eivind Berggrav som biskop.Men den nasjonale heltefortellingen har en brennbar og mørk side. Samtidig som kirkens ledere kjempet for sin egen frihet og deltok i hemmelige forhandlinger, ble norske jøder feid opp i nazistenes utryddelsesmaskin. Hvorfor kom kirkens protest gjennom Hebreerbrevet så sent? Var kirken mer opptatt av sine egne rettigheter enn av å redde forfulgte medmennesker?Anders Martinsen, førsteamanuensis og forsker ved OsloMet, forteller om en av norsk histories mest sammensatte fortellinger om motstand, maktkamp og moralske dilemmaer.Programleder: Christian Gilsvik.Produsent: Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Foto cover:Venstre: Eivind Berggrav, foto ukjent.Høyre: Ole Hallesby, foto NRK. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bålet brenner på Galgeberget, og røyken stiger over 1600-tallets Norge. Hva var det egentlig som utløste de mest bestialske forfølgelsene i norsk fredstid?I denne episoden av Historier som endret Norge hører vi om en av de mørkeste og mest uforståelige epokene i vår historie: hekseprosessene. Sammen med professor i kulturhistorie Ane Ohrvik avdekker vi hvordan uforklarlige ulykker, klimaendringer, frykt for djevelen og behovet for syndebukker fikk naboer til å angi hverandre.Vi hører om de skjebnesvangre rettssakene: Hvorfor ble den kjente signekjerringen Lisbeth Nypan fra Trondheim brent på bålet, og hvordan mistet Anne Pedersdotter i Bergen all beskyttelse da hun ble enke?Hvorfor ble jakten på trollfolk ekstra intens i Finnmark? Hvorfor var kvinner ekstra utsatt i Rogaland? Vi hører om strekkbenker, vannprøver og myter om heksesabbater og hamskifte, som gjorde det nesten umulig for de anklagede å forsvare seg.Hvorfor tok det helt til 1842 før trolldomsloven formelt ble opphevet i Norge? Heksejakten viser hvor raskt et samfunn kan skape fiendebilder, og hvorfor kunnskap om fortellingers makt, kvinnesyn og kildekritikk er like livsviktig i dagDenne samtalen ble først publisert i Historier som endret Norge 31.oktober 2022.Gjest er professor i kulturhistorie Ane Ohrivik. Hun skrev sin Doktoravhandling om svartebøker.Hun har skrevet en rekke artikler og bøker om ritualer, religiøsitet, årshøytider, magi og trolldom, kunnskapshistorie og bokhistorie.Husk å følg Historier som endret Norge på Instagram.Programleder: Christian GilsvikGjest: Ane OhrvikMusikk og Lyd: Epidemic SoundHistorier som endret Norge er produsert av Screen Story for Gjenklang.Bilde cover: Marleri: Trolldomsprosessen i Salem Av Tompkins Harrison Matteson (1813–1884).Maleri: Witches going to their Sabbath av Luis Ricardo Falero/ WikiCommons. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Kitty Kielland var ikke bare en banebrytende maler, hun var også en av sin tids mest kompromissløse samfunnsdebattanter. Da teologene krevde at kvinnen skulle underkaste seg mannen, slo hun tilbake med pennen som våpen. Da hun reiste seg i et smekkfullt Studentersamfund for å snakke åpent om kvinners erotiske lengsler, rystet hun Norge. I denne episoden utforsker vi historien om kvinnesakspioneren som nektet å la seg kneble av verken kirken, bohemene eller sin egen bevegelse. Førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson tar oss med bak fasaden til den radikale intellektuelle som kjempet for ytringsfrihet, kjærlighet og retten til å være et helt menneske.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens 1800-tallets mannlige malere søkte mot storslåtte fjell og nasjonalromantiske fjorder, pakket borgerdatteren Kitty Kielland staffeliet og dro rakt ut i de søkkvåte, blåsende torvmyrene på Jæren. Til tross for kuling, piskende sand og trange rammer for hva en kvinne kunne gjøre, skapte hun et helt nytt uttrykk i norsk kunst og fanget et sårbart landskap i rask endring. Med oss er førstekonservator ved Stavanger kunstmuseum, MUST, Inger M. Lund Gudmundson. Hun er den eneste i Norge som har skrevet doktorgrad om Kitty Kielland. Til oss forteller hu den fascinerende historien om hvordan en uredd pioner forvandlet mørke myrer til poesi, innledet nyromantikken og ga oss et økologisk blikk på naturen før det var for sent.Kitty Kielland (1843–1914) var en banebrytende norsk landskapsmaler, spesielt kjent for sine malerier av jærlandskapet, og en aktiv kvinnesakspioner som var med på å stifte Norsk Kvinnesaksforening i 1884. Kielland var kunstneren som trosset stormen og borgerskapets trange forventninger for å løfte et helt nytt norsk kulturlandskap inn i kunsthistorien.Programleder Christian Gilsvik.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Da støvet la seg etter mer enn hundre år med blodige borgerkriger, trådte en ny type dronninger frem i norsk historie. Ekteskap var ikke lenger bare lokale allianser i vikingtidens ånd, men fungerte som bindende fredstraktater og internasjonale broer over Nordsjøen.I denne episoden av Historier som endret Norge tar vi steget inn i høymiddelalderens Norgesvelde for å utforske hvordan dronningrollen gjennomgikk en dramatisk transformasjon. Vi ser nærmere på hvordan rollen utviklet seg fra dynastiske forsoningsallianser til sakraliserte samlingssymboler og mektige enkedronninger med eget underhold.Til studio kommer historiker og forfatter Nora Steenberg, forfatter av boken Dronningrekka. Sammen med Nora undersøker vi hvordan disse kvinnene navigerte i et krevende politisk landskap og brukte sitt handlingsrom til å prege både rikspolitikken, lovgivningen og den internasjonale hoffkulturen.I løpet av episoden blir vi kjent med Margrete Skulesdatter, som havnet i en krevende lojalitetskleme da faren hennes gjorde opprør mot ektemannen kong Håkon Håkonsson. Vi møter Ingeborg Eriksdatter, den danske kongsdatteren som ble hentet ut av et kloster for å bli Norges aller første kronede dronning, og som senere styrte riket med fast hånd som enkedronning. Til slutt ser vi på de skottske prinsessene Margrete Alexandersdatter og Isabella Bruce, som brakte europeisk dannelse, mote og diplomatiske forbindelser til det norske hoffet i Bergen.Dette er en fascinerende fortelling om makt, diplomati og fremveksten av det norske riket. Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

De fleste kjenner historien om at Harald Hårfagre nektet å klippe seg før Norge var samlet til ett rike. Men hvorfor la han egentlig ut på det ambisiøse prosjektet? Skal vi tro sagaene, står det en modig og selvsikker kvinne bak det hele: Gyda Eriksdatter, som nektet å bli kongens frille før han hersket over hele landet.I denne episoden av Historier som endret Norge dykker vi ned i vikingtidens maktspill, forhekselser og ekteskapsallianser for å undersøke hvem kvinnene ved Harald Hårfagres side egentlig var, og hvor mye makt de besatt.I studio har vi Tiktok-stjerne, historiker og forfatter Nora Steenberg, som er aktuell med boken Dronningrekka. Hun løfter de norske dronningene ut av skyggen til kongene og gir dem plassen de fortjener i historiebøkene. Sammen med Nora skiller vi historiske fakta fra Snorres dramatiske eventyrfortellinger.I løpet av episoden utforsker vi om Gydas krav var det som skapte Norge, eller om hun var en eventyrskikkelse oppdiktet i middelalderen. Vi ser nærmere på Snøfrid Svåsedatter, den samiske kvinnen som forhekset Harald på Dovrefjell, og Ragnhild den mektige, den danske prinsessen som Harald sendte bort alle sine tidligere koner for. Til slutt følger vi linjen frem til Gunnhild Kongemor, vikingtidens mest fryktede og mektige kvinne som styrte landet gjennom sine sønner.Enten du er historieentusiast eller bare glad i en god fortelling om makt, lidenskap og politisk intrigemakeri, vil denne episoden gi deg et helt nytt blikk på hvordan Norge ble til.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang.Foto cover: Gyda snakker med kongens sendemenn. Christian Krogh var en av kunstnerne som illustrerte 1899-versjonen av Heimskringla. Harald Hårfarge og Snøfrid Svåsesdatter. Maleriet som henger på Tofte gjestegård på Dovrefjell. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Fra 1990-tallet og fram til i dag har Norge opplevd en velstandsvekst uten sidestykke i historien. Oljefondet nærmer seg 20 000 milliarder kroner, og antallet norske milliardærer har gått fra null til nærmere fem hundre. Men hva gjør plutselig overflod med et lite land i utkanten av Europa? I denne episoden fortsetter vi samtalen med forfatter og DN-journalist Lars Backe Madsen om elleville finansfester, den særnorske Sveits-flukten, og hvorfor vi fikk penger som en stormakt, men mentaliteten til en lottomillionær.Programleder Christian Gilsvik.Teknisk produsent Christian Konglund.Podkasten er produsert av Screen Story for Gjenklang. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.