Takk og lov – med Anine Kierulf

Lønn for vanlig arbeid er fint, lønn for overtid er høyere, og enda finere. Men når har man egentlig krav på overtidsbetaling? Hvis man er deltidsansatt, og jobber mer enn avtalt, har man da krav på overtid? Eller får man først det når man har jobbet mer enn heltid? Skal overtid kanskje beregnes forholdsmessig ut fra stillingsprosenten? To dommer fra EU tyder på det siste. Det gjør også nye tingrettsdommer i Norge. Men de er anket, og skal snart lagmannsrettsbehandles. En bred gruppe som grublet på spørsmålet leverte sin innstilling i september, men ble ikke enige. Et smalere utvalg jobber nå frem mot jul. Anine spør, og får kyndige svar av arbeidsrettsprofessor og dekan ved juridisk fakultet UiO, Marianne Jenum Hotvedt og LO- og Fagforbundsadvokat Andreas van den Heuvel, som sammen med advokatene Thea Ribe og Lornts Natrud Nagelhus prosederte de norske sakene. Takk&lov!De to EU-dommene:C‑660/20 Lufthansa CityLine GmbH v CLC‑184/22 KfH Kuratorium für Dialyse und Nierentransplantation e.V. («Dialyse-saken»)De to tingrettsdommene:TSOS-2025-121698THOO-2025-182601Bred gruppes rapport:https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/arbeidsgruppe-om-overtid-for-deltidsansatte-ikke-omforent-om-losning/id3172625/Ekspergruppes mandat:https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/eksperter-skal-utrede-kompensasjon-for-ekstraarbeid-for-deltidsansatte/id3173663/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er alt for dyrt å få saken sin prøvet for domstolene. Både fordi advokater er dyre, og fordi hovedregelen i tvistesaker er at man må dekke motpartens kostnader også dersom man taper. Eller? Hvordan bør sakskostnadsreglene egentlig se ut - og praktiseres? Hvilke advokater vil ta tunge og prinsipielle saker, dersom domstolene kutter dem med så mye som 80%, slik en sak om det viktige spørsmålet speilkopiering av mobiltelefoner nylig viste at kan skje? Har domstolene for mye skjønn, og er begrunnelsene for sakskostnadsavgjørelser reelle? Anine snakker med advokat Andreas B. Nordby om hans Ti (kjetterske) tanker om tvistelovens sakskostnadsregler - Rett24 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er typisk norsk å være best i klassen, men ikke i Pisaklassen. Det skyldes neppe bare manglende disiplin, man kan jo ikke akkurat banke lærdom inn i folk. Av og til må man bruke fysisk makt overfor elever likevel, for trygghets skyld. Ikke med "færler" som i Christian den femtes norsk lov 1687, ei heller som "skoletukt". Men hvilke regler gjelder egentlig for fysisk inngripen fra lærere i Norge? Og hvorfor? Hvordan harmonerer de med øvrige etaters hjemler for tvangsbruk? Anine spør, og blir myndig utdannet av sin kollega, lovgivnings- og utvalgsfantom Jon Christian Nordrum. Takk&lov!   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva slags regelverk er egentlig KI-forordningen? Hvordan er den bygget opp for å regulere ulike risiki ved ulike KI-systemer (og -praksiser)? Hvordan balanserer man hensyn til sikkerhet, rettigheter, innovasjon og konkurransekraft? Er det egentlig mulig for trege demokratier å regulere superraske teknologier? Anine spør, den særdeles kompetente og app-appliserbare podd-vennen Jens Andresen Osberg fra Nkom tegner, forklarer og metafor(e)bygger. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I sommer tok plutselig 70.000 flyktninger seg inn i Ceuta, en spansk eksklave på Marokkos nordkyst. Hvorfor skjedde det, hva gjør europeiske land i slike situasjoner og hvilke rettsregler begrenser - og befordrer - dem? Hvordan påvirkes Schengensamarbeidet - og hva er Asylparadokset? Anine spør, og er så heldig å ha fått med seg ingen ringere enn tidligere UDI-direktør Frode Forfang til å svare. Takk&lov!  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I den grad pressen er opptatt av juss, er det stort sett straffesakene. Det er jo ikke så rart, pressen er jo her for Folk Flest, og også vi er er mest opptatt av krim. Men hvordan tenker journalistene som skriver eller podder om straffesaker om de ulike kryssende hensynene som gjør seg gjeldende ved dekning av slike saker? Mellom tragedie og underholdning, ytringsfrihet og personvern, vesentlige og uvesentlige opplysninger - og den tidvis uhellige symbiosen mellom de redaktørstyrte og sosiale medier? Anine spør, den erfarne og tenksomme krimjournalisten Øystein Milli, som deler Anines mål om å forklare kronglete juss på forståelige måter, svarer. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Det er straks avspark for fotball-VM, og vi kan endelig ta fri fra jus noen uker. Eller? Også i fotball er det kronglete lover og regler med rom for skjønn - som offside og hands. Og jammen er det en verden rundt fotballen også, som fotballen må forholde seg til. Om VM nå er i Qatar eller USA. En verden av både politikk og jus. Hvordan vedtas og håndheves fotballens regler? Og hva er forholdet mellom dem og reglene i verden rundt - når idrettsutøvere utestenges for doping eller hormonnivåer, eller bøtelegges for å si noe politisk korrekt eller ukorrekt på banen? Er idretten unntatt fra menneskerettigheter som privatliv, rettferdig rettergang og ytringsfrihet? Anine spør, hennes tidligere kollega, nå juridisk direktør i Datatilsynet - og vedvarende fotballhistorisk og -juridisk leksikon svarer. Takk&lov!   Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvordan skal vi som elsket Amerika, eventuelt bare elsker fotball (eller av andre grunner faktisk må reise dit) forholde oss til skrekkhistoriene om uheldige turisters innreiseproblemer i USA? Hva er egentlig status for de nye visumkravene som er på trappene? Når trer de i kraft, hvor mange personopplysninger samler de inn om oss og hvordan kan vi vite om opplysningene bare brukes til sitt sikkerhetsbevarende formål? Er det egentlig så stor forskjell på måten staten behandler - og kontrolleres i sin behandling av - persondata i Europa og USA? Hvilke effekter har ny praksis og nye krav for andre deler av det menneskelige liv - som vår frie kommunikasjon med hverandre her hjemme? Anine, som både elsker Amerika og fotball spør, Datatilsynets strålende seksjonssjef Tobias Judin svarer - på ett hjul i svingen. Takk&lov!  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er populismen et svar på for mye rettsliggjøring? At demokratiet tar igjen på jussen, liksom? Eller viser tiden vi lever i tvert om at også demokratisk valgte ledere kan hindre folkelig makt gjennom å fjerne rettslige garantier som ytrings- og forsamlingsfrihet? Bør vi kanskje vurdere noen andre styreformer? Hva er egentlig sammenhengene - og motsetningene - mellom rettsstat og demokrati? Og hvem passer på rettsstatlige demokratier, annet enn (stadig færre) nasjonalstater og (stadig utskjelte) overnasjonale domstoler? Anine spør, fotograf, UiB-professor og nestleder i Veneziakommisjonen Eirik Holmøyvik fremkaller svar og forvandler svart-hvite negativer til fargerike eksempler. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Klima er blitt en menneskerettighet, men hvordan håndhever domstolene den? Hvilket politisk handlingsrom har de folkevalgte, og hva er domstolenes rolle? Er det innholdet i rettigheten som fremdeles trenger avklaring, eller er det viktigere nå å gruble på hva slags saksbehandling som kreves for at beslutningsprosesser som påvirker klima skal være rettmessige? Hvilken betydning har i tilfellet det for staten Norge? Stipendiat Ane Sydnes Egeland tegner og forklarer både om klimatrusler og prosessrisiko. Takk&lov! Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.