Psykopoden

Behandling av pasienter i helsevesenet er regulert av ulike lover som pasient og brukerrettighetsloven og helsepersonell-loven. Psykisk helsevern reguleres i tillegg av «Lov om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern». Sånn sett skiller psykiatrifaget seg fra mange av de andre medisinske spesialitetene.Kunnskap om denne loven er viktig for god og etisk forsvarlig behandling, spesielt i tilfeller hvor det anvendes tvang.I denne episoden gir vi en innføring i loven. Gjest er Jacob Jorem, som er jurist, overlege ved Nydalen DPS og seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Han har nylig tatt doktorgrad om beslutningskompetanse i psykisk helsevern i skjæringspunktet mellom juss og psykiatri.Vi snakker om bakgrunnen for loven, hva den omhandler og hvordan den har endret seg over tid. Vi snakker også om at det meste av behandlingen i psykisk helsevern er frivillig, hva som må til for at det i noen tilfeller etableres tvunget vern og hvordan det foregår. Andre temaer som berøres er beslutningskompetanse, kontrollmekanismer og hvordan man som kliniker kan ha ulike roller i forvaltningen av loven og menneskerettighetene.For ordens skyld: I omtalen av psykisk helsevernlovens kapittel 5 om dom på overføring til tvunget psykisk helsevern ble det ved en inkurie sagt at kapittelet gjelder personer som er for syke til å være i fengsel. Det riktige er at overføringen skjer på grunn av manglende skyldevne og behov for samfunnsvern.Tekstalternativ for lydfil, episode 77

I denne episoden av Psykopoden kan du høre mer om musikkterapi. Dette er en terapiform som er inkludert i retningslinjene for blant annet psykoselidelser. Gjesten og eksperten i denne episoden er Merete Holme, musikkterapeut og stipendiat ved Norges musikkhøgskole,Vi snakker om hva musikkterapi egentlig er, og hvordan det skiller seg fra det å bare høre på musikk. Vi får høre hvordan musikk kan brukes målrettet i terapirommet og hvordan det påvirker følelser, styrker relasjoner og skaper opplevelse av mestring og fellesskap. Holme deler erfaringer fra egen hverdag som musikkterapeut og stipendiat, og beskriver hvordan hun samarbeider med leger, psykologer og annet helsepersonell.Hør mer i denne episoden av Psykopoden.Tekstalternativ for lydfil, episode 76

Hvor stor betydning har genene våre for utviklingen av psykiske lidelser? I denne episoden av Psykopoden har vi besøk av Olav Smeland, førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo, og overlege ved Nydalen DPS, Oslo universitetssykehus, for å snakke om genetikk og psykisk helse.Vi diskuterer hva det egentlig betyr når vi sier at en psykisk lidelse har høy arvelighet, og hvorfor det ikke finnes ett enkelt «gen for» schizofreni, bipolar lidelse eller depresjon. Vi ser også nærmere på hva store genetiske studier, som GWAS, har lært oss, og hvorfor mange psykiske lidelser deler genetiske risikofaktorer.Vi snakker også om samspillet mellom gener og miljø, epigenetikk og hvilken betydning belastninger og traumer kan ha. Hva er egentlig en «polygen risikoskår», og kan genetisk informasjon en dag brukes til å forutsi sykdom eller velge behandling? Til slutt diskuterer vi hvilke etiske utfordringer som følger med en stadig bedre forståelse av vår genetiske risiko for psykiske lidelser.Lytt til denne episoden av PsykopodenTekstalternativ til lydfil, episode 75

Det er vanskelig å definere helt nøyaktig hva nevropsykiatri er. Det dreier seg ofte om organiske lidelser som gir psykiske symptomer.Mange medisinske og nevrologiske sykdommer, som for eksempel hjernebetennelser, kan gi psykiske symptomer. Og tilstander som psykoser og depresjon ha underliggende somatiske årsaker.For å kunne identifisere disse pasientene må vi kunne symptombildet ved vanlige psykiske lidelser svært godt. Da kan vi oppdage når noe ikke helt stemmer og sende pasienten til grundig somatisk utredning. Strengt tatt burde alle pasienter som får en psykisk lidelse bør gjennomgå en somatisk undersøkelse og få tatt blodprøver, så vi kan utelukke somatiske årsaker til de psykiske symptomene.Et klassisk eksempel på en nevropsykiatrisk tilstand er katatoni. Selv om ikke årsaken er fullt ut kjent er det en tilstand som viser hvordan psykiske symptomer kan ha en nevrologisk komponent. Videre er det ikke helt sjeldent at autoimmune og virale hjernebetennelser debuterer med psykosesymptomer.I denne episoden har vi fått besøk av Ingrid Dieset, overlege ved Oslo Universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo. Hun foreller mer om hva nevropsykiatri er. Hør mer i denne episoden av PsykopodenTekstalternativ for lydfil, episode 74

Ketamin har lenge vært brukt som et anestesimiddel, men de siste årene har det blitt brukt mer og mer i behandlingen av depresjoner.I denne episoden av Psykopoden lærer du mer om bruken av ketamin mot psykiske lidelser. Gjest er Ingrid Dieset. Hun er overlege i psykiatri ved Oslo universitetssykehus og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.Hun forklarer i denne episoden hva stoffene ketamin og esketamin er og hvordan disse stoffene er antatt å virke på personer som sliter med depresjoner som er vanskelige å behandle med mer tradisjonelle metoder.Ketamin påvirker andre reseptorer hjernen enn tradisjonelle antidepressiva, og virker dermed på en annen måte. Der vanlige antidepressiver bruker flere uker på å virke, kan Ketamin gi en symptomlindring etter bare noen timer eller dager. Men, i likhet med antidepressivene, virker det ikke hos alle.Bruken av ketamin reiser imidlertid mange spørsmål. Dette gjelder blant annet spørsmålet om hvor lenge effekten vedvarer. En annen problemstilling er avhengighet. Ketamin kan gi rusopplevelser og avhengighet, men ved betraktelig høyere doser enn det som gis i behandlingen av depressive lidelser.Ingrid Dieset forklarer om et stort nasjonalt forskningsprosjekt i Norge, som er i startfasen og som forhåpentligvis kan gi svar på mange av de ubesvarte spørsmålene angående bruken av ketamin.Tekstalternativ til lydfil, episode 73 

I denne episoden av Psykopoden vil du høre om hva en sakkyndig er og om hvordan sakkyndighetsvurderinger av barn og ungdom er organisert og foregår. Hans-Ole Korsgaard er spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og psykiatri og har en ph.d. knyttet til personlighetsforstyrrelser hos ungdom. Han er Avdelingsoverlege ved Nick Waals Institutt, Lovisenberg sykehus. Han er også medlem i Den rettsmedisinske kommisjon, Gruppe for psykiatri.  Leger og psykologer kan være sakkyndige, sakkyndige vitner og vanlig vitne. De kan bidra i barnefaglig sakkyndighetsarbeid og til rettspsykiatriske vurderinger.  Hør mer om sakkyndighetsvurdering av barn og ungdom i denne episoden av Psykopoden.  Tekstalternativ for lydfil, episode 72.

Den biopsykososiale forståelsesmodellen omhandler hvordan biologiske, psykologiske og sosiale forhold spiller sammen i utviklingen og opprettholdelsen av sykdom. Den står sentralt i barne- og ungdomspsykiatrien, men hvordan applisere den i barne- og ungdomspsykiatrien?  Christine Baalsrud Ingeborgrud, ph.d. og spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, er klinisk stipendiat ved Universitetet i Oslo. Hun forsker på tidlige risikofaktorer for angst, depresjon og ADHD hos barn. I samtalen med Christine kan du blant annet høre hvordan angst hos barn og ungdom kan settes inn i rammen av den biopsykososiale modellen. Modellen har empirisk støtte innenfor den klinisk relevante forskning innen «Developmental psychopathology». Tekstalternativ for lydfil, episode 71  

Hvordan kan smerter hos ungdom og unge voksne henge sammen med å ha vært utsatt for traumer?  I denne episoden av Psykopoden har vi med oss postdoktor Monica Baumann-Larsen. Hun er tilsatt ved Enhet barne- og ungdomspsykiatri (BUP) ved Universitetet i Oslo og tilknyttet Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS). Monica understreker hvor nødvendig det er å kartlegge traumer som risikofaktor når barn og unge søker hjelp for langvarige smerteplager. Særlig med tanke på faren som ligger i økt bruk av smertestillende. Tekstalternativ for lydfil, episode 70  

Selektiv mutisme hos barn kan lett bli oversett, og da får ikke barnet adekvat hjelp. Dette forteller førsteamanuensis i barne- og ungdomspsykiatri Kristin Romvig Øvergaard og psykolog og forsker Beate Ørbeck. De er begge forskere ved BUP-forskningsenheten ved Oslo Universitetssykehus og har i mange år forsket på selektiv mutisme og hvilken behandling som er mest optimal. De har blant annet hatt en studie som har pågått i over 5 år. I denne episoden av Psykopoden kan du blant annet høre om hvordan det arter seg for et barn å ha selektiv mutisme, hvordan det påvirker omgivelsene og i hvilken aldersgruppe det er vanligst. Kristin og Beate understreker nødvendigheten av grundig undersøkelse før diagnostisering og beskriver hvordan trinnvis behandling som følger barnets tempo har vist seg å være til god hjelp. Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ for lydfil, episode 69

I barneterapi snakker barnet gjennom leken. Terapeuten følger barnet og deltar aktivt. Terapeuten har ansvar for at barnet erfarer trygge rammer hvor det som kjennes som vanskelige følelser, kan vises fram og bli tatt imot, sier Rune Johansen i denne episoden av Psykopoden Rune Johansen er psykiater og barne- og ungdomspsykiater med lang erfaring som psykodynamisk psykoterapeut for barn, ungdom og voksne. Han er også lærer, veileder og terapeut for leger og psykologer som utdanner seg innen psykodynamisk terapi. Rune Johansen har bidratt i teoriutvikling, utvikling av veiledningspedagogikk og i empiriske studier. I denne episoden får du høre om hvordan empirisk støttet psykodynamisk barneterapi kan hjelpe på et mangfold av symptomer, hvordan det gjennomføres, hvem som kan ha nytte av behandlingen. Det understrekes også hvor viktige foreldrene er i barnets terapeutiske prosess. Rune Johansen beskriver hvor forskjellig barnets vansker kan vise seg i terapirommet i møte med terapeuten. Hør mer om dette i denne episoden av Psykopoden. Tekstalternativ for lydfil, episode 68