Lær norsk nå! podkast

Lær norsk nå!

Marius Stangeland

“Lær Norsk Nå!” is a podcast for the intermediate Norwegian learner (B1-B2) who wants to listen to authentic Norwegian spoken in a clear and slow manner. Transcriptions for the episodes are easily available at the website for the podcast, providing textual support for the spoken material. The podcast deals with many different topics including history, culture, science, literature, the Norwegian language and more; this provides the learner with a range of different topics in Norwegian, leading to ample opportunity to improve one’s Norwegian. It is also a fun and engaging way of learning!

99 odcinki(-ów)

  • Lær norsk nå! podkast

    92 - Stereotypiar om Noreg og nordmenn

    10:11

    Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/92-stereotypiar-om-noreg-og-nordmenn Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Stereotypiar er forenklingar og generaliseringar som me må ver på vakt for. Dei kan ofte vera basert på anekdotar eller feiloppfatningar. Likevel kan det av og til vera litt sanning i dei, sjølv om det finnes store individuelle forskjellar blant folk. I denne episoden skal me snakka om stereotypiar om Noreg og nordmenn. Stereotypiar blir som oftast bestemt av dei som lagar dei, og då er dei også avhengige av dei som held stereotypiane. Amerikanarar har nok andre stereotypiar om Noreg og nordmenn enn det tyskarar har. Men også dette er jo ein stereotypi frå mi side. Eg har i alle fall funne stereotypiane frå engelskspråkleg media og kjem til å diskutera desse litt nærmare. Nokre av stereotypiane er om Noreg medan andre er om heile Skandinavia. Me kan byrja med å sjå på den nettbaserte teikneserien Scandinavia and the World av Humon frå Danmark. Her ser me tre karakterar som skal representera Noreg, Sverige og Danmark. Designet av karakterane er basert på skandinaviske stereotypiar om oss sjølv. Ein stereotypi om svenskar er at dei er rike, arrogante og kan mykje om teknologi; difor har den svenske karakteren ein datamaskin, moderne briller, håret i sleik og eit arrogant uttrykk i andletet. Den danske karakteren er full og glad. Den norske karakteren har på seg ein strikka genser, turbukse og sko, ei fiskestong i dei eine handa og ein fisk i den andre. Dette er nok ein stereotypi om at nordmenn er turglade, praktiske og kanskje litt simple. Kanskje ikkje så alt for langt frå sanning. Ein annan kjent stereotypi er at nordmenn er audmjuke, litt dystre og introverte. Vel, la oss først sjå på audmjuk. Kanskje kjem dette frå at nordmenn ofte har ein litt annan kultur når det kjem til å snakka om eigne individuelle prestasjonar. Janteloven, eit norsk og dansk konsept, er at ein ikkje skal tru at ein er betre enn andre. Dette står sterkt i Noreg. Likevel er ikkje nordmenn så veldig kollektivt audmjuke. Til dømes kallar me ofte vårt eige land for «det beste landet i verda». Me er veldig patriotiske.
  • Lær norsk nå! podkast

    91 - Norges Grunnlov

    14:45

    Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/91-norges-grunnlov Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos I slutten av 1813 var Norge fortsatt i en union med Danmark. Norge hadde vært i union med Danmark i 400år på dette tidspunktet. I slutten av 1813 var det klart at Danmark-Norge hadde tapt krigen. De hadde vært på Frankrike og Napoleons side i krigen mot Russland og Storbritannia. Sverige var på Storbritannia og Russland sin side av krigen og blei lova Norge som belønning for dette. 13. januar 1814 skreiv kongen av Danmark-Norge Frederik VI og den svenske tronarvingen Karl Johan under på Kieltraktaten. Der stod det at Norge skulle gis til kongen av Sverige. Unionen med Danmark var dermed slutt, men det var mye som skulle skje i Norge før vi gikk inn i en union med Sverige. I denne episoden skal vi se mer på grunnloven som blei laga i Norge i 1814. Da Kieltraktaten blei underskrevet i begynnelsen av 1814 var det den danske tronarvingen Christina Fredrik som styrte Norge. Han ønska ikke at Norge skulle gis over til Sverige, og det var det også mange i Norge som ikke hadde lyst til. Christian Fredrik samla derfor flere av de mektigste personene i Norge for å snakke om situasjonen. De blei enige om at Norge skulle bli et selvstendig konstitusjonelt kongedømme, og at man skulle kalle inn representanter fra hele Norge til Eidsvoll på Østlandet for å lage en norsk grunnlov og velge en norsk konge. Christian Fredrik var hovedpersonen i dette og uten han hadde sannsynligvis ikke Norge fått en grunnlov i 1814. Møtet på Eidsvoll åpna 11. april 1814. Dette skjedde så kjapt at representantene fra Nord-Norge ikke fikk tid til å reise til Eidsvoll. Det var derfor ingen representanter fra Nord-Norge på Eidsvoll. Hvorfor hadde de så hastverk? Vel, grunnen til det var jo at Sverige var lova å få Norge. Sverige var derimot opptatt med slutten av Napoleonskrigen, men den var snart ferdig. Mennene på Eidsvoll måtte derfor jobbe kjapt og effektivt for å bli ferdige før Sverige kom til å angripe Norge for å tvinge dem i union. Dette er viktig å huske på i jobben bak Grunnloven.
  • Lær norsk nå! podkast

    Nie przegap odcinka z kanału Lær norsk nå!! Subskrybuj bezpłatnie w aplikacji GetPodcast.

    iOS buttonAndroid button
  • Lær norsk nå! podkast

    Intervju med Kari - Amerikaner i Norge (på engelsk)

    18:40

    Norwegian on the Web (NTNU): https://www.ntnu.no/norskkurs/norwegian-on-the-web Epost: [email protected] Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos
  • Lær norsk nå! podkast

    90 - Hester

    9:29

    Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/90-hester Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Hesten er et majestetisk dyr. Når de galopperer bortover med manken blafrende i vinden ser man hvor vakre dyr det er. De er raske, sterke, utholdende og lojale; de er de perfekte husdyrene. Hester har historisk vært svært viktig arbeidskraft for mennesker. De har vært viktige både på gården og i krig. Hester gjorde at det var mye lettere å drive jordbruk ettersom hesten kunne gjøre mye av arbeidet; hester er veldig sterke. I tillegg var de veldig viktige i krigføring. For eksempel var hestene svært sentrale i de spanske conquistadorene sin erobring av Amerika. La oss se litt nærmere på dette majestetiske dyret. Alle dagens hesteraser stammer fra den utdødde villhesten tarpan. Villhesten blei temmet av mennesker for 4,000 år siden på de russiske steppene. Det var jamnaja-kulturen som først temmet hestene. Denne gruppa ga opphavet til det indoeuropeiske språket. Denne tamhesten blei spredt rundt omkring i verden og klarte å utkonkurrere de lokale hesterasene. Villhestene døde til slutt ut. Dette var en helt enorm teknologisk utvikling. Det var svært viktig for menneskeheten. Hesten gjorde at mennesker kunne bevege seg over store avstander mye raskere enn før. Tamhesten spredte seg raskt til nye steder. Man har funnet spor fra tamhest i Danmark som er 3600 år gamle. Hesten ser ut til å ha spredt seg raskt til Nord- og Sentral-Europa. I dag finnes hester i nesten alle land. Det er over 60 millioner hester i verden; disse er fordelt på 800 forskjellige raser. De aller fleste av disse er lokale, men det finnes 70 internasjonale hesteraser. Internasjonale raser vil si at de finnes i mer enn 2 land. Mennesker har avla fram ulike typer hester. Dette har gjort at hesterasene kan se ganske annerledes ut i dag. Noen er små, mens andre er kjempestore. Engelske shirehester kan være 200cm ved manken og veie over 1000 kilo. For å sette det i perspektiv så veier de største isbjørnene 450kg. En shirehest er altså dobbel så tung som de største isbjørnene. Hesten har vært lenge i Norden. De første sporene etter hester er 3600 år gamle i Danmark. Spor fra bronse- og jernalderen viser at oksen blei bytta ut med hesten i både lette og tunge trekk. Hester er raskere enn okser, så arbeidet tar lenger tid med okser. Selv om okser er sterke og har god utholdenhet, så er hester raskere. Det er også lettere å ha god presisjon med hester ettersom de er mer smidige og lettere å styre.
  • Lær norsk nå! podkast

    89 - Norge i FNs sikkerhetsråd 2021-2022

    12:32

    Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/89-norge-i-fns-sikkerhetsrad-2021-2022 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Norge skal sitte i FNs sikkerhetsråd i to år fra 2021 til 2022. Norge blir da et av de 15 landene som sitter i sikkerhetsrådet i FN, og blant de 10 som ikke er faste. FNs sikkerhetsråd har som oppgave å hindre at det bryter ut væpna konflikter. Det skal altså hindre krig. Målet med FNs sikkerhetsråd er at det skal løse internasjonale konflikter med diplomati, samarbeid og samtaler i stedet for krig og våpen. Likevel kan FNs sikkerhetsråd innføre strengere sanksjoner eller til og med bruke militær makt dersom det er nødvendig. Sikkerhetsrådet er det eneste organet i verden som kan bruke militær makt. Men de prøver alltid å bruke fredelige midler for å løse konflikter som forhandlinger, spesialutnevninger for å mekle mellom partene og plassering av fredsbevarende FN styrker. FNs sikkerhetsråd består av 15 land, fem faste og ti som rullerer. De fem faste landene som alltid er i sikkerhetsrådet er USA, Storbritannia, Frankrike, Russland og Kina. Alle de faste medlemmene har vetorett. Det vil si at de kan hindre at et forslag blir vedtatt, selv om det har flertall. For eksempel kan Frankrike legge ned veto mot et forslag om å innføre sanksjoner mot et land. Selv om dette forslaget har støtte av alle de 14 andre representantene i FNs sikkerhetsråd, så vil Frankrikes veto gjøre at forslaget ikke går igjennom. Det skjer stadig at de faste medlemmene bruker vetoretten sin. Et eksempel er i 2018 da Russland brukte vetoretten sin da sikkerhetsrådet diskuterte å innføre sanksjoner mot Yemen i tilknytting til Yemens borgerkrig. Det er Russland (om man også teller med Sovjetunionstida) som har vetoa mest: hele 117 ganger. USA har vetoa 82 ganger. Frankrike har bare vetoa 16 ganger. I tillegg til de fem faste medlemmene i sikkerhetsrådet, er det også ti rullerende plasser. Disse blir valgt av FNs generalforsamling og alle landene har én stemme hver, uansett hvor store eller små de er. De ikke-faste medlemmene i sikkerhetsrådet blir valgt inn for to år av gangen, og hvert år blir fem medlemsland skifta ut. Det vanlige er at fem land blir valgt fra Asia og Afrika, to fra Latin-Amerika og Karibia, to fra Vest-Europa og «andre», og ett fra Øst-Europa. Norge fikk en av plassene fra Vest-Europa og andre sammen med Irland. I tillegg skal Mexico, India og Kenya sitte i samme periode som Norge. De siste fem landene i sikkerhetsrådet er Niger, Tunisia, Vietnam, Estland og Saint Vincent og Grenadinene.
  • Lær norsk nå! podkast

    88 - Det er typisk norsk å være god: Om norsk selvgodhet

    8:54

    For mer av Brundtlands tale fra 1992: https://www.nrk.no/video/det-er-typisk-norsk-aa-vaere-god_3235 Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/88-det-er-typisk-norsk-a-vaere-god-om-norsk-selvgodhet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos «Det er typisk norsk å være god» – Gro Harlem Brundtland 1992 Dette sa statsministeren vår i 1992 Gro Harlem Brundtland i nyttårstalen sin til det norske folk. Denne delen er henta fra en lenger tale om nordmenn som hevder seg i verdenstoppen, og at norsk næringsliv skulle gjøre det samme. Konteksten til talen var at det var en krevende økonomisk situasjon i Norge på denne tida. Brundtland mente derfor at norsk næringsliv skulle klare seg gjennom de vanskelige økonomiske tidene og hevde seg i verdenstoppen, akkurat som «fotballjentene, håndballjentene, skigutta og Oslo-filharmoniske.» For det er jo «typisk norsk å være god!» Det var altså ei tid med en del pessimisme i Norge, og det var kanskje behov for å skape litt optimisme. For å forstå sitatet, må man derfor også forstå konteksten. Dette sitatet har blitt svært kjent i Norge. De færreste husker konteksten til det. De færreste husker hvorfor Brundtland sa at det er typisk norsk å være god. Men vi husker sitatet, for kanskje er det en del nordmenn som kjenner seg igjen i det? Kanskje det er det vi som nasjon ønsker å si om oss selv. Vi er gode. Og det er typisk norsk! Du har kanskje hørt at nordmenn er stille og ydmyke? At vi ikke gjør så mye ut av oss selv? Dette tror jeg stemmer dårlig. Nordmenn er generelt veldig stolte av landet sitt. Men vi er også veldig selvgode. Jeg husker at det var helt vanlig at lærerne på barneskolen fortalte oss hvor heldige vi var som bodde i «verdens beste land». Tenk på alle de stakkars barna som ikke bodde i «verdens beste land». Vi var heldige vi! Verdens rikeste land, verdens vakreste land, verdens beste land! Vi tjener mer penger enn andre land, vi jobber mindre enn andre land, vi har mer ferie enn andre land, vi har høyere BNP per innbygger enn nesten alle andre land i verden, vi har et av verdens mest inklusive velferdssystem. Hvem er øverst på indeksen for menneskelig utvikling HDI? Joda, det er Norge det! Eller hva med demokrati-indeksen? Norge på førsteplass!
  • Lær norsk nå! podkast

    87 - De tre bukkene Bruse (folkeeventyr)

    9:36

    Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/87-de-tre-bukkene-bruse-folkeeventyr/ Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Eventyret begynner med å presentere de tre bukkene. En bukk er en geitebukk. Det er et dyr som ligner mye på en sau, men de har litt større horn. Disse tre bukkene skal til seters for å gjøre seg feite. Seter er et område som dyra beiter på, altså spiser gress på, om sommeren. For å komme til seters, så må de krysse ei bro. Under broa er det et stort troll med ei nese så lang som et kosteskaft. Et kosteskaft er håndtaket på en kost som man bruker til å vaske gulvet. Først prøver den minste bukken å krysse broa. Den tripper over brua. Å trippe vil si å gå med veldig lette skritt. Troller kommer opp og truer bukken, men den klarer å lure seg unna. Den sier at trollet bare må vente på den mellomste bukken som snart kommer. Trollet ønsker kanskje heller å spise den større bukken, så han lar den minste bukken gå over broa. I denne delen står det at den minste bukken var så «tynn og fin i målet». Målet betyr her språket, altså i måten den snakka på. Og slik ender eventyret. Den store bukken er den siste til å krysse. Den tripper ikke på broa, men tramper siden den er så stor. Å trampe betyr å gå med veldig tunge skritt. Det står at den store bukken kommer «rett som det var». Denne frasen betyr at den kom veldig plutselig. Den store bukken er den eneste av bukkene som ikke er redd for trollet. Den store bukken har to store horn, eller «spjut» som den sier selv. Spjut er det samme som spyd. Bukken stikker ut øynene til trollet og stanger den utfor fossen. Han dreper altså trollet. Og slik ender det altså. De tre bukkene kan endelig spise seg store og feite på gress på seteren. Eventyret er veldig typisk for Norge. Det finnes noen få eksempel på denne eventyrtypen i Sverige, Ungarn og India, men det finnes ikke mange slike utenfor Norge. Eventyret har sitt opphav i seterkulturen i Norge. I Norge var det vanlig å ta dyra oppi naturområder for at de kunne spise gress. Dette skjedde på våren. Før det var dyra sultefora. Sultefora vil si at man ga dyra akkurat nok til å overleve, men de var veldig svake når de kom til seteren på våren. De var altså veldig, veldig sultne. Dette gjelder nok også for de tre bukkene i eventyret. Det er altså ikke tilfeldig at de skal til seters for å gjøre seg feite.
  • Lær norsk nå! podkast

    86 - Den engelske trusselen på norske universitet

    10:41

    Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/86-den-engelske-trusselen-pa-norske-universitet Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Eg hugsar det godt. Det var i eit historiefag om krossfararar. All pensumet var på engelsk, alle faguttrykka på engelsk. Då eksamenen kom hadde eg valet om å skriva den på norsk eller på engelsk. Alle faguttrykka var på engelsk. Det var berre lettare å gjera det på engelsk. Så i eit fag undervist av norske professorar på ein eksamen som skulle rettast av nordmenn, der skreiv eg på engelsk og ikkje på norsk. Engelsk er eit trugsmål for norsk på norske universitet. Det er eit problem at engelsk tek meir og meir over på kostnad av norsk på universiteta. Min eigen erfaring på eit norsk universitet visar også dette. Mesteparten av bøkene og artiklane eg les er på engelsk. Mykje av undervisinga skjer på engelsk. Eg har skrive mange eksamenar på engelsk. Er dette eit problem? Engelsk blir meir og meir vanleg på norske universitet. Det er viktig å kunne engelsk for å studera i Noreg. Faktisk er det viktig å kunne engelsk sjølv om ein studerer fag som blir underviste på norsk. Mange er redde for at dette kan svekka posisjonen til norsk på lang sikt. For eksempel kan det gjera det vanskelegare å utvikla eit fagspråk på norsk om norsk ikkje blir brukt på universiteta. Universiteta har eit viktig ansvar når det kjem til å utvikla eit norsk fagspråk i ulike spesialitetar. Om me mistar det så kjem også norsk til å bli eit fattigare språk. Difor er det heilt essensielt at me tek vare på norsk som eit universitetsspråk. Men kva er problemet då? Kvifor ikkje berre gjer det? Det er komplisert. Grunnen til det er at universiteta stadig blir meir og meir globale. Universiteta i Noreg ynskjer å tiltrekka forskarar og studentar frå heile verda. Globaliseringa av universiteta vil naturlegvis også gjera at det globale språket engelsk får ein viktigare posisjon i norske universitet. I tillegg skjer veldig mykje av forskinga på ulike fagfelt rundt omkring i verda på engelsk. Dette er ein veldig stor styrke ettersom det då blir lettare å samarbeida på tvers av landegrenser. Det blir då lettare for ein frå Noreg å samarbeida med nokon frå Argentina, sjølv om ingen snakkar den andre sitt språk. Likevel er det også eit problem at det kan svekka posisjonen til norsk i forsking og i universiteta.
  • Lær norsk nå! podkast

    85 - Danmark-Norge, 1536-1814

    12:55

    Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/85-danmark-norge-1536-1814 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon (Paypal): https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos Norge var i en union med Danmark helt fra 1380. Grunnen til dette var at de skandinaviske landene gikk inn i Kalmarunionen med en felles kongemakt. Sverige klarte å komme seg ut av denne unionen på begynnelsen av 1500-tallet; det gjorde ikke Norge. Dette gjorde at Norge blei tett knytta til Danmark. I 1536 avtalte den danske kongen og den danske adelen i fellesskap at Norge skulle bli et lydrike av Danmark. Dette betydde at Norge skulle være som en dansk provins, ikke som en egen stat. Likevel blei det aldri slik; Norge blei fremdeles sett på som annerledes enn Danmark. Men i 1536 mista Norge mye av sin autonomi i unionen. Norge blei tettere knytta til Danmark. Dette skjedde ved at Norge mista sitt eget riksråd, rådet som sammen med kongen hadde styrt Norge. I tillegg mista Norge den katolske kirkeorganisasjonen, noe som førte til at Norges mektigste personer blei jaga fra landet. Dette skjedde ved makt i 1537. Norge skulle være under dansk styre fra 1537 til 1814. Vi kaller gjerne den danske og norske staten for Danmark-Norge i dag. Danmark-Norge viser at landene var tett knytta sammen, men at de fremdeles var ulike. Likevel så blei ikke begrepet «Danmark-Norge» brukt i samtida; Danmark-Norge er ett moderne begrep som var ukjent for de som levde fra 1537 til 1814. De kalte det bare for Danmark eller for tvillingrikene. I tillegg er det viktig å nevne at Island, Færøyene, Grønland og fyrstedømmene Schleswig og Holstein også lå under Danmark på denne tida. Island, Færøyene og Grønland var en del av Norge fra Norges veldet tida. Da Norge blei en del av Danmark, så blei disse landene også en del av den dansk-norske staten. I denne sammenhengen kunne vi også ha nevnt de dansk-norske koloniene. Danmark-Norge hadde kolonier i Afrika, India og i Karribien. Disse hadde likevel en litt annen status i unionen, så vi kommer ikke til å fokusere på disse nå. Det kan vi heller snakke om i en annen episode. Nå skal vi fokusere på Norges rolle i unionen. Unionen med Danmark var viktig siden den gjorde at Norge blei styrt politisk av Danmark. Dette gjorde at Norge blei trukket inn i de samme krigene som Danmark. I skandinavisk historie vil dette si krig med Sverige. Danmark-Norge kriga mye med Sverige. La oss bare nevne noen av krigene mot Sverige:
  • Lær norsk nå! podkast

    84 - Stortingsvalget i Norge 2021

    11:19

    Episode 83 - Stortingsvalg : https://laernorsknaa.com/83-stortingsvalg/  Episode 76 - Norsk Politikk: Et overblikk: https://laernorsknaa.com/76-norsk-politikk-et-overblikk/ Epost: [email protected] Teksten til episoden: https://laernorsknaa.com/84-stortingsvalget-i-norge-2021 Patreon: https://www.patreon.com/laernorsknaa Donasjon: https://www.paypal.com/donate?token=-yR0zEJ65wE-69zvoB17FdXGd7Gh1fXTKI5CsvjA2jbcQcV9KgR35SBYpH6JD5ofFImlLCuCuNuinHyh Twitter: https://twitter.com/MariusStangela1 YouTube: https://www.youtube.com/channel/UCxdRJ5lW2QlUNRfff-ZoE-A/videos De to største partiene i Norge er Arbeiderpartiet og Høyre. Arbeiderpartiet er på venstresida i norsk politikk, mens Høyre er på høyresida. Det er nesten alltid disse to partiene som kjemper om å få statsministeren. På høyresida av norsk politikk finner vi også Fremskrittspartiet som er noe av det nærmeste vi kommer et høyrepopulistisk parti i Norge. FrP er et middelsstort til stort parti i Norge. Til slutt har vi Venstre og Kristeligfolkeparti som er sentrumsparti som ofte støtter høyresida. De er nokså små partier. I sentrum finner vi også Senterpartiet. Det er det største sentrumspartiet og støtter som oftest venstresida i norsk politikk. På venstresida finner vi partiene Sosialistisk Venstreparti og Rødt. Sosialistisk Venstreparti er det største av de to, mens Rødt har hatt stor vekst i dette valget. I tillegg til alle disse partiene har vi Miljøpartiet de grønne som ofte blir satt i midten, men som også lener mot venstre på mange sider. Det er et ganske lite parti. Greit, da har vi en viss oversikt over partiene. Den forrige regjeringa bestod av Høyre, Venstre og Kristeligfolkeparti med støtte av Fremskrittspartiet. Erna Solberg fra Høyre var statsminister. Regjeringa går ut fra resultatet fra stortingsvalget. Da er vi klar til å se på valgresultatet. Venstresida fikk til sammen 100 mandater, mens høyresida fikk 68 mandater. Det betyr at det vil bli en ny regjering. Arbeiderpartiet blei det største partiet med 48 mandater. Det er altså Arbeiderpartiets leder, Jonas Gahr Støre, sitt ansvar å lage en ny regjering. Arbeiderpartiet sa før valgresultatet at de helst ønska ei regjering med Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. For å ha flertall må partiene til sammen ha flere enn 84 mandater. Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti fikk til sammen 89 mandater. Dette blir nok sannsynligvis den neste regjeringen i Norge. Likevel er ikke dette offisielt på det tidspunktet jeg nå skriver episoden.

Odkrywaj najlepsze podcasty dzięki bezpłatnej aplikacji GetPodcast.

Subskrybuj ulubione podcasty, słuchaj odcinków offline i sprawdzaj najlepsze polecane podcasty.

iOS buttonAndroid button