Faktorer for styrke

Idrettsfysiolog og masterstudent,med spesialisering innen kvinnelig fysiologi, Gina Flugstad Øistuen er tilbake som gjest mens Eirik prøver å få avgårde en tropp til sesongens største mesterskap og det har bydd på noen utfordringer. I episoden lærer du om den forskningen vi har til nå på hvordan styrketreningen og effektene av den påvirkes av menstruasjonssyklus på kort og lang sikt. Det er duket for en skikkelig fysiologitime der du lærer om sentrale hormoner, men vi kommer som alltid med praktiske råd også. God lytt og god læring!For mer innhold om kvinnelig fysiologi følg Gina på Instagram https://www.instagram.com/ginaflugstado/Oss finner du på https://www.instagram.com/prestasjonsprat/Refereranser: Thompson, B., Almarjawi, A., Sculley, D., & Janse de Jonge, X. (2020, Jan). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Medicine, 50(1), 171-185. https://doi.org/10.1007/s40279-019-01219-1 Carmichael, M. A., Thomson, R. L., Moran, L. J., & Wycherley, T. P. (2021, Feb 9). The Impact of Menstrual Cycle Phase on Athletes' Performance: A Narrative Review. International Journal of Environmental Research and Public Health, 18(4). https://doi.org/10.3390/ijerph18041667Blagrove, R. C., Bruinvels, G., & Pedlar, C. R. (2020, Dec). Variations in strength-related measures during the menstrual cycle in eumenorrheic women: A systematic review and meta-analysis. Journal of Science and Medicine in Sport, 23(12), 1220-1227. https://doi.org/10.1016/j.jsams.2020.04.022 Chidi-Ogbolu N, Baar K. Effect of Estrogen on Musculoskeletal Performance and Injury Risk. Front Physiol. 2019 Jan 15;9:1834. doi: 10.3389/fphys.2018.01834. PMID: 30697162; PMCID: PMC6341375.https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fphys.2018.01834/full Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Endelig pod igjen! Etter travelhet, sykdom og reising er det godt med roligere dager med ski og hygge før Eirik reiser på OL-precamp. Vår gjest i denne episoden er Ludvig Søgnen Jensen a.k.a @Luddeyo som er blant verdens aller raskeste på ski. Ludvig er tidligere verdensrekordholder på 100 meter supersprint, og den mestvinnende utøveren i supersprint. Han trener målrettet for å slå seg selv (og de andre) på målstreken og har en utrolig inspirerende tilnærming til hvordan han bygger opp og gjennomfører sin egen trening, som han deler åpent om her. I innledningen og i den faste spalten Fysioligitimen får du en gjennomgang av de mest bestemmende faktorene for hurtighet og hvorvidt de kan påvirkes av trening. Citius, altius, fortius - Raskere, høyere, sterkere! God lytt!Følg Ludde her: https://www.instagram.com/luddeyo/Referanser:Majumdar, A. S., & Robergs, R. A. (2011). The Science of Speed: Determinants of Performance in the 100 m Sprint. International Journal of Sports Science & Coaching, 6(3), 479–493. https://doi.org/10.1260/1747-9541.6.3.479Haugen, T., Seiler, S., Sandbakk, Ø. et al. The Training and Development of Elite Sprint Performance: an Integration of Scientific and Best Practice Literature. Sports Med - Open 5, 44 (2019). https://doi.org/10.1186/s40798-019-0221-0 Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Beskrivelse: Tid for den årlige julepodden! Vi svarer på spørsmål fra lytterne og denne gangen snakker vi om hvordan du best trener langrennsteknikk, hvordan komme i gang med trening etter COVID-19 og etter kyssesyken og hva påvirkes mest når du stopper å trene - muskelmasse eller styrke. Vi ønsker deg en fortsatt gledelig jul og godt nyttår! @Prestasjonsprat Linker: COVID-19: https://www.uptodate.com/contents/covid-19-return-to-play-or-strenuous-activity-following-infectionGraded return to play following COVID-19 infection (med infografikk) : https://bjsm.bmj.com/content/54/19/1174Olympiatoppen: Retur til trening og konkurranse etter COVID-19, https://www.olympiatoppen.no/om_olympiatoppen/regioner/innlandet/aktuelt/media70710.mediaKyssesyken: https://www.olympiatoppen.no/fagomraader/helse/aktuelt/media3833.mediaFelleskatalogen: https://www.felleskatalogen.no/medisin/sykdom/kyssesykeTokmakidis SP, Kalapotharakos VI, Smilios I, Parlavantzas A. Effects of detraining on muscle strength and mass after high or moderate intensity of resistance training in older adults. Clin Physiol Funct Imaging. 2009 Jul;29(4):316-9. doi: 10.1111/j.1475-097X.2009.00866.x. Epub 2009 Mar 10. PMID: 19302225. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/19302225/Correa, C. S., Baroni, B. M., Radaelli, R., Lanferdini, F. J., Cunha, G., Reischak-Oliveira, Á., Vaz, M. A., & Pinto, R. S. (2013). Effects of strength training and detraining on knee extensor strength, muscle volume and muscle quality in elderly women. Age (Dordrecht, Netherlands), 35(5), 1899–1904. https://doi.org/10.1007/s11357-012-9478-7Psilander N, Eftestøl E, Cumming KT, Juvkam I, Ekblom MM, Sunding K, Wernbom M, Holmberg HC, Ekblom B, Bruusgaard JC, Raastad T, Gundersen K. Effects of training, detraining, and retraining on strength, hypertrophy, and myonuclear number in human skeletal muscle. J Appl Physiol (1985). 2019 Jun 1;126(6):1636-1645. doi: 10.1152/japplphysiol.00917.2018. Epub 2019 Apr 11. PMID: 30991013 https://journals.physiology.org/doi/full/10.1152/japplphysiol.00917.2018Delshad, M., Ghanbarian, A., Mehrabi, Y., Sarvghadi, F., & Ebrahim, K. (2013). Effect of Strength Training and Short-term Detraining on Muscle Mass in Women Aged Over 50 Years Old. International journal of preventive medicine, 4(12), 1386–1394. https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC3898444/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Eirik har reist på på verdenscup i langrenn og Melina tar podden i egne hender denne uken og har fått masterstudent på Institutt for fysisk prestasjonsevne ved Norges Idrettshøgskole,Gina Flugstad Øistuen som gjest. Gina jobber på FENDURA-prosjektet (The Female Endurance Athlete) som er et multisenterprosjekt ledet av UiT, som skal tette kunnskapshullene om kvinnelig fysiologi og den kvinnelige utøveren når det kommer til treningsutvikling og prestasjon. Ved siden av masterstudiene er Gina langrennsløper på Team XPND Fuel og satser langløp på profesjonelt nivå, hun er langrennstrener, fysisk trener og holder foredrag og workshops om kvinnelig fysiologi og prestasjon. Vi tar opp hvordan menstruasjonssyklusen styres, hvorfor tracke syklusen, hvordan kan du tracke syklusen din enten du bruker hormonprevensjon eller ikke, kan prevensjonsmidler påvirke prestasjonen, hvordan periodisere treningen utfra din syklus, er man mer utsatt for skader på noen tidspunkter i syklusen. Delta i FENDURA-studie? Ønsker foredrag til ditt idrettslag? Kontakt Gina Flugstad Øistuen: [email protected] På Instagram: @ginaflugstadoFENDURA: https://uit.no/research/fenduraApp til å tracke syklus: https://www.fitrwoman.com/Referanser: McNulty et al. (2020). The Effects of Menstrual Cycle Phase on Exercise Performance in Eumenorrheic Women: A Systematic Review and Meta-Analysis. Sports Med. 50(10):1813-1827. doi: 10.1007/s40279-020-01319-3. PMID: 32661839; PMCID: PMC7497427.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32661839/Thompson et al. (2020). The Effect of the Menstrual Cycle and Oral Contraceptives on Acute Responses and Chronic Adaptations to Resistance Training: A Systematic Review of the Literature. Sports Med. 50(1):171-185. doi: 10.1007/s40279-019-01219-1. PMID: 31677121.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31677121/Elliott-Sale et al. (2020).. The Effects of Oral Contraceptives on Exercise Performance in Women: A Systematic Review and Meta-analysis. Sports Med. 50(10):1785-1812. doi: 10.1007/s40279-020-01317-5. PMID: 32666247; PMCID: PMC7497464.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32666247/Solli et al. (2020). Changes in Self-Reported Physical Fitness, Performance, and Side Effects Across the Phases of the Menstrual Cycle Among Competitive Endurance Athletes. Int J Sports Physiol Perform. 21:1-10. doi: 10.1123/ijspp.2019-0616. Epub ahead of print. PMID: 32957079.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/32957079/ Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Endelig er spiseforstyrrelser og forstyrret spiseatferd i idretten skikkelig på dagsorden i media og dette er episodens tema. Gravejournalister har oppsøkt utøvere fra helt tilbake til 70-tallet, de har gjort undersøkelser og snakket med eksperter om en tematikk som i lang tid har vært hysjet-ned og tabubelagt i samfunnet generelt. Nasjonalsporten langrenn og skiskyting svartmales som "en syk ski nasjon" og vi tar både en objektiv og synsete diskusjon, der vi blant annet løfter frem forskning som media ikke har lagt fokus på i sine overskrifter for å nyansere kunnskapsbildet. Dette er et viktig og relevant tema uansett om du driver med langrenn/skiskyting eller ikke, for spiseforstyrrelser er nemlig et samfunnsproblem.Trenger du noen å snakke med?Du kan kontakte Rådgivning om spiseforstyrrelser (ROS): https://nettros.no/fa-hjelp/https://nettros.no/om-ros/kontakt-oss/Sunn idrett, bekymringer og spørsmål: Telefon: +4748154444E-post: [email protected]: Flatt. R. E et al. (2021). Comparing eating disorder characteristics and treatment in self-identified competitive athletes and non-athletes from the National Eating Disorders Association online screening tool. International journal of eating disorders, 54(3), 365-375. https://doi.org/101002/eat.23415  Martinsen, M., Bratland-Sanda, S., Eriksson, A. K. & Sundgot-Borgen, J. (2010). Dieting to win or to be thin? A study of dieting and disordered eating among adolescent elite athletes and non-athlete controls. British Journal of Sports  Mountjoy, M. et al.(2018). IOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 update. Br J Sports Med, 52(11), 687- 697. https://doi.org/10.1136/bjsports-2018-099193 Rosendahl, J.et al. (2009). Dieting and disordered eating in German high school athletes and nonathletes. Scandinavian Journal of Medicine & Science in Sports, 19(5), 731-739. https://doi.org/10.1111/j.1600-0838.2008.00821.x  Rosenvinge, J. H. et al. (2012). Spiseforstyrrelser. I U. F. Malt, O. A. Andreassen, I. Melle & D. Årsland (Red.), Lærebok i psykiatri (3. utg., s. 561-589). Oslo: Gyldendal akademisk. Sundgot-Borgen, J. (1994). Eating disorders in female athletes. Sports Medicine, 17(3), 176-188. https://doi.org/10.2165/00007256-199417030-00004  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er tilbake og det har skjedd MYE siden sist! Melina og Eirik tar en solid fot i bakken. Blant annet har Eirik vært på høydesamling og Melina har konkurrert på rulleski.Hvordan bør man trene som barn og ungdom? I hvilken grad får man treningstilpasninger i kroppen som barn og hvordan er barns fysiologi annerledes med tanke på faktorer for prestasjon sammenlignet med voksne? Dette og mye mer snakker vi om med Professor Jostein Hallén ved Institutt for fysisk prestasjonsevne på Norges Idrettshøgskole. God lytt!Følg oss i sosiale medier @prestasjonsprat  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi er tilbake etter sommerferien og tar en kjapp oppsummering av den. Eirik forteller blant annet om et litt kostbart feilskjær. Hovedtema i denne episoden er: Begrensende faktorer for styrke. Vi tar en gjennomgang av de ulike faktorene som har betydning for og kan påvirke selve egenskapen styrke. Her kommer både fysiologi, nevromuskulær biologi og biomekanikk inn og vi ønsker å gi deg en lett forståelig oversikt, før vi dykker inn i andre temaer relatert til styrke og prestasjon i løpet av høsten og vinteren. God lytt!Følg oss på Instagram og Twitter @prestasjonsprat Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi tar en fot i bakken med siste nytt på vår kant før en liten sommerpause og denne episoden snakker vi om væske og salter. Å få i deg væske i varmen er viktig, både for prestasjonsevnen og for å ha god helse ved å unngå alvorlig dehydrering, eller overhydrering for den saks skyld. Ikke bare skal det inntas væske i forbindelse med trening og konkurranse, men innholdet i drikken har også betydning for effekten av den. Hva påvirker hvor mye vi svetter? Er det individuelle forskjeller på hvor mye vi svetter? Hvordan måle væsketap/svetterate? Hvilke tiltak bør du gjøre for å ivareta god væskebalanse? God lytt og GOD SOMMER!Følg oss på @Prestasjonsprat Referanser: Chalmers et al. (2019). Do tatooes impair sweating? https://www.jsams.org/article/S1440-2440(19)30820-5/fulltextShibasaki M, Crandall CG. Mechanisms and controllers of eccrine sweating in humans. Front Biosci (Schol Ed). 2010 Jan 1;2:685-96. doi: 10.2741/s94. PMID: 20036977; PMCID: PMC2866164.https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/20036977/Faktaark om væskebalanse og prestasjon - Olympiatoppen: https://www.olympiatoppen.no/fagstoff/idrettsernaering/faktaark/page460.html Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

RED-S står for "Relative energy deficiency in sport" og på norsk snakker vi ofte om for lav energitilgjengelighet. For noen år siden ble modellen som het "kvinnelige utøvertriaden", som handlet hvordan for lite energi i kroppen førte til menstruajonsforstyrrelser og redusert beinhelse, byttet ut med RED-S fordi bildet er langt mer omfattende enn triaden. For eksempel kan RED-S være like alvorlig for menn som kvinner og det er så mange flere faktorer i spill enn man tenkte med triaden. Vi stuper inn i tematikken med Professor ved Institutt for idrettsmedisin på Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, som er blant de fremste i verden på denne tematikken. Vi diskuterer blant annet:Hva skjer i kroppen når du trener og har for lite energi tilgjengelig over tid? Hva er Relative energy deficiency in sport?Hva er årsakene til RED-S?Er det mulig å ha en normal kroppsvekt/være vektstabil og ha RED-S? Isåfall hvordan /hvorfor?Hvordan stiller man diagnosen?Hvordan påvises RED-S hos menn vs. kvinner?Hva skal til for at RED-S går på helsa løs?Hvor lang tid tar det å utvikle RED-SFokus på RED-S hos trenere og helsepersonell.Hva skal man gjøre ved RED-S?IOC-konsensus dokumentet:Mountjoy M, Sundgot-Borgen JK, Burke LM, et alIOC consensus statement on relative energy deficiency in sport (RED-S): 2018 updateBritish Journal of Sports Medicine 2018;52:687-697.LINK: https://bjsm.bmj.com/content/52/11/687Trenger du noen å snakke med? Sunn Idrett: Chatt, e-post og telefonhttps://sunnidrett.no/om-oss/kontakt-2/ROS: https://nettros.no/fa-hjelp/Forskningen til Professor Jorunn Sundgot-Borgen finner du her: CRISTIN: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sokResearchgate: https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I den relativt ferske oppdateringen fra Verdens helseorganisasjon om anbefalinger for fysisk aktivitet ble nå endelig gravide inkludert. For faktum er at de fleste kvinner i den generelle befolkningen ikke møter anbefalingene om fysisk aktivitet og for gravide kvinner reduseres aktivitetsnivået oftest utover i svangerskapet. På den andre siden er det de kvinnene som både oppfyller og virkelig overgår anbefalingene for fysisk aktivitet og liker å trene - MYE. Noen har det også som sin fulltidsjobb å være idrettsutøvere. Det vi, mange trenere og mange av disse kvinnene lurer på er hvordan de skal forholde seg til trening nå som de er gravide, og hva så med trening i tiden etter fødsel? Dette om mange problemstillinger rundt gravidtrening for idrettskvinner diskuterer og lærer vi mer om med god hjelp av professor ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen.Sundgot-Borgen er professor i fysisk aktivitet og helse ved  Institutt for idrettsmedisinske fag, NIH. Hun tok mastergrad ved Arizona State University i 1985 og doktorgrad ved NIH i 1993. Sundgot-Borgen har arbeidet på Olympiatoppen og ledet ernæringsavdelingen der i mange år. Hun har vært nestleder og fungerende leder for Nasjonalt råd for fysisk aktivitet og er nå visepresident i Nordisk selskap for spiseforstyrrelser. Hun sitter i Medical and Scientific Expert Group for IOC. Hun er Fellow i ACSM, og Honorary Fellowship of the Faculty of Sport and Exercise Medicine RCPI (Royal College of Physicians of Ireland) & RCSI (Royal College of Surgeons in Ireland).  Forskningsområdene hennes er blant annet idrettsernæring, spiseforstyrrelser, vektregulering, menstruasjonsforstyrrelser og beinhelse.  Du finner forskningen til Jorunn Sundgot-Borgen HER:CRISTIN: https://wo.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wa/fres?sort=ar&pnr=328536&la=no&action=sok Researchgate: https://www.researchgate.net/profile/Jorunn-Sundgot-Borgen Følg oss på @prestasjonsprat på Instagram Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.