I forveien for Jesus

Dere er selv mine vitner på at jeg sa: Jeg er ikke Messias, men jeg er sendt i forveien for ham (Joh.3,28). Johannes vokste opp med gamle foreldre som antagelig døde mens han selv var ganske ung. Etter det holdt han seg i ørkenen helt til den dagen tjenesten startet, antagelig en gang i perioden år 26-28. Der levde han på honning og gresshopper og gikk kledd som profet, forteller Bibelen (Luk.1,7+80; Matt.3,4).Johannes var veldig klar over sitt kall og oppgave. Han latet aldri som om han var noe annet, eller prøvde å være noe annet. Han sa han ble sendt i forveien for å gjøre klart for Jesus. Det samme står det om disiplene. De ble sendt foran Jesus til hver by og hvert sted der Han selv skulle komme (Luk.10,1).Johannes sin avklarte holdning til sin egen og Jesu rolle, er et forbilde for oss. Der er ei bok med en tittel som sier: "Den som finner sin plass, tar ingen andres" (T. Sjødin). Det er veldig klokt sagt. For når vi finner vår plass, så tar vi heller ikke Jesu plass! Vi er aldri ment å være gud i noens liv. Heller ikke er vi skapt til å tilbes. Oppgaven vår er alltid som Johannes sin: å gå i forveien, peke på Jesus og rydde vei for Ham! Har du funnet din plass? I verden, i lokalmiljøet, i menigheten? Hos Jesus? Det er befriende å finne sin plass og innta sin rolle. Og så er det godt med påminnelsen om at vi skal gjøre det med den hensikt å peke på Jesus og slippe Ham til, og la Han få rom og plass.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Han har også beseglet oss og gitt Ånden som pant i vårt hjerte (2.Kor.1,22). Gud har beseglet oss. Du - og jeg - som tror på Jesus, er beseglet. Hva betyr det? Vi er ikke forseglet. Vi er ikke hermetisk stengt for negativ påvirkning, verken mot synd, sykdom eller skader. Men Gud har satt sitt segl på oss.  Guds segl er kanskje mest synlig i det åndelige (Åp.7,2-3). Men det viser ekthet, eierskap og bekrefter en inngått avtale. Det kan også bety å avgjøre noe for godt. Det merket Gud har satt på oss som tror på Jesus, viser at vi tilhører Ham, at Hans pakt med oss gjelder, og at vi er Hans ekte barn. Det er ment å gjøre slutt på all usikkerhet. Så lenge seglet er intakt, gjelder forholdet. Også når synd, sykdom eller skade treffer oss! Kan seglet brytes? Aldri ved et uhell. Aldri i affekt. Vi kan få hvile i at det holder. Ingen og ingenting kan rive oss ut av Guds eller Jesu hånd så lenge vi selv vil være der (Joh.10,27-29). Vi er jo beseglet! La oss ta med oss de gode ordene der, om at Gud har satt sitt segl på oss. Vi er merket på en måte som er ubrytelig for Gud. Det betyr at Han holder oss fast, Han er med oss i alt, gjennom alt, og at alle Hans løfter til oss står fast. Så lenge vi ønsker å holde oss nær til Gud, så holder Han seg nær til oss.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelse. Over dem har den annen død ingen makt, men de skal være prester for Gud og Kristus, og de skal regjere med Ham i 1000 år (Åp.20,6).Der finnes flere tolkninger av Åpenbaringsboka, og der er ulike meninger om disse. Det er lov å holde en knapp på den tolkningen man syns gir best mening, men det er fortsatt bare tolkning. Ingen av oss har det fulle bildet her på jord, sier Bibelen (1.Kor.13,9). Selv liker jeg bildet av tusenårsriket som jødenes oppreisning, ei tid der de får fred, ære og godvilje (Jes.2,1-4; Mik.4,1-8). Det unner jeg dem. De 1000 årene beskrives lite i dette kapittelet, men kanskje ser vi mer av det i Jesaja kapittel 11? Det kan vi lese en gang. Uansett, så begynner kapittelet med at djevelen bindes og stenges inne i avgrunnen ute av stand til å forføre folk. Han står ikke bak alt det vonde. Vi mennesker lokkes og dras av vårt eget begjær også, forteller Bibelen (Jak.1,14-15). Men tenk deg en verden uten en aktiv djevel. Blir det da fred? Kapittelet slutter med dom over død og alt ondt, og hinter om noe godt for den som er innskrevet i Livets bok. Det skulle trøste oss! Ja, om Åpenbaringsboka kan være vanskelig, så er det noe med å se etter det som er oppmuntrende og som gir trøst. Og da er der mange løfter om et liv utenom det livet som vi lever her på jorda, en ny verden og nye tider. Og så vil tiden med oppfyllelsen av dette, vise det virkelige bildet. Men enn så lenge, så har vi det profetiske budskap som ei lampe som skal lyse for oss og vise vei.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Han skal være lik et tre plantet ved vann, og som strekker sine røtter mot bekken og som ikke frykter når heten kommer, men alltid har grønne blad, og som ikke engster seg i et år med tørke og ikke holder opp med å bære frukt." (Jer. 17,8) Mer vekst gir behov for dypere røtter. En plante som vokserblir ustødig og sårbar uten samtidig å gro dypere røtter. Og eneste måte å få dypere røtter på, er å fjerne den lette tilgangen på vann. For når overflatevannet ikke lenger er der, strekker planten røttene dypere ned i mørket i jakt på en annen kilde. Når den finner den, er den klar til å vokse og blomstre igjen - uten at det krever noe ekstra av den. Da sturer den ikke en gang i tørketider. Vi trenger ikke frykte for den nye veksten i livet vårt. Fornår den tid kommer, vil vi være enda mer knyttet til Jesus, så vi vil tåle veksten uten å føle den som en byrde. Vi vil være enda mer rotfesta og grunnfesta i Kristus. Vi vil kunne leve livet på en annen måte enn vi gjorde før, fordi vi har fått dypere røtter. Det utruster oss til å blomstre og bære frukt på ny.Ja, kanskje er du der, at det er nettopp det du ser for degat det skal komme mer vekst, og så tenker du: "Hvordan skal jeg klare det? " Da er det godt å vite at Gud vil hjelpe deg med å strekke røttene dypere, lenger inn i sannhetene om Han, lenger inn i dette dype og nære fellesskapet med Ham, sånn at det nye livet og den nye veksten; det bare strømmer fram fra denne dype kilden.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Slik har jeg satt min ære i å forkynne evangeliet der Kristi navn ikke før var nevnt, så jeg ikke skulle bygge på en grunnvoll som en annen hadde lagt," (Rom. 15,20) Er du glad for at du har hørt om Jesus? En kristen pinonér sa en gang: "Ingen har rett til å høre om Jesus to ganger, så lenge det finnes noen som aldri har hørt om Ham." Det er til ettertanke. Det er også til ettertanke at av alle innsamla misjonsmidler globalt, går kun 1 % til arbeidet blant unådde. Ja, det trengs midler til drift og opplæring. Men også de unådde må nås. Jesus brukte et uttrykk at det ene skal gjøres og det andre ikke forsømmes, og det passer her (Matt.23,23). Norea er en av dem som fokuserer på de unådde. Det er folkegrupper som er vanskelig og krevende å nå av ulike grunner, men det er mulig. Og det skjer gjennombrudd!Hvorfor er de unådde viktige? Det ene er fordi Gud ønsker at alle mennesker skal bli frelst, og da må alle få muligheten til å høre om det (1.Tim. 2,4). Det andre er at det er med på å framskynde Jesu gjenkomst, står det i Bibelen (2. Pet. 3,9-12). Vi kan alle bidra ved å støtte slikt arbeid, og så kan vi be Gud om å sende ut nye arbeidere (Matt. 9,38)!Og så håper jeg at du da vil spørre Gud i dag hvordan DU kan være med på dette arbeidet videre. Enten på samme måte som du har vært til nå, eller på nye måter. Det er fint å være en del av dette oppdraget. Det er meningsfylt, og vi vet at en dag skal høsten bli stor!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Du teller hvor ofte jeg flakker omkring. Tøm mine tårer i Din flaske, er de ikke alle opptalt i Din bok?" (Sal. 56,9) David var en mann med sterke følelser, mange sorger og mange tårer. Han gråt heftig da han og sjelevennen Jonatan måtte ta endelig avskjed. Han gråt da kong Saul og Jonatan døde. Og han gråt da hans og Batsebas nyfødte sønn lå for døden. Han gråt da sønnen Amnon ble drept av broren sin Absalom. Og David gråt da han måtte flykte over Oljeberget. Og så gråt han aller mest da sønnen Absalom ble drept, kanskje fordi han da erfarte toppen av straffa over synda si. For Absalom forrådte sin egen far og prøvde å ta både trona og livet hans, forteller Bibelen (1.Sam. 20,41; 2.Sam.1,12; 12,22; 13,36; 15,30; 18,33). David var altså vel kjent med lidelse, slik som Jesus (Jes. 53,3). Begge var de sauehyrder og konger, og ingen av dem ble spart for tårer. Jesus gråt ved Lasarus grav, Han gråt over Jerusalem, og Han gråt i Getsemane (Luk.19,41; Joh.11,35; Hebr. 5,7). Når vi gråter, er vi sånn sett i godt selskap. Men én dag er det slutt på alle tårer, sier Bibelen (Åp.21,4)!Kanskje er du også der i dag, at det er mange tårer. Sorg eller smerte som forårsaker det, og så kan du bli så trøtt av alle de tårene. Når vi har det slik, så kan det være godt med den oppmuntringen og påminnelsen om at for Gud er tårene våre verdifulle. Han tar vare på dem, Han teller dem! Og så ønsker Han å gi oss noe annet i stedet, både her på jord, men ikke minst i evigheten. Da er det slutt på alle tårer, og så er det evig glede!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Herren skal bevare deg fra alt ondt. Han skal bevare din sjel." (Sal. 121,7) Er dette verset noe som trøster - eller volder det deg kvaler? Gjelder dette alle som tror? Hva når troende utsettes for ulykker, sykdom og overgrep? Da kan spørsmålene være mange og vonde. Hvorfor beskyttet ikke Gud dem? Hvorfor hindra Han ikke det som skjedde?Det står faktisk ikke at Han skal BESKYTTE mot alt ondt. Vi vet både fra Bibelen og livet at mange troende opplever mye, både ondskapsfullt og smertefullt (Sal. 34,20; Hebr. 11,35-38). Men i alt det lover Herren å BEVARE oss og sjelen vår. Når dette vonde og onde rammer oss, vil Han være med oss i det, gjennom det og ut av det. Og det på en slik måte at troen overlever, og vi kan bli frie både sår, hat, bitterhet og stolthet, forteller Bibelen (Luk.22,32; 1.Pet.1,6-9). Det er å bli bevart. Og som Paulus sier i brevet til tessalonikerne: "Må fredens Gud selv hellige dere helt igjennom! Og må deres ånd, sjel og kropp helt og fullt bli bevart ulastelig ved vår Herre Jesu Kristi gjenkomst! Han som kaller dere, er trofast, Han skal også gjøre det." (1.Tess. 5,23-24). Og kanskje er det dét som er påminnelsen vi trenger i dag: ikke at vi blir beskyttet mot alt, men at Han bevarer oss gjennom det. Han har lovet å gå med, og Han har lovet å føre oss ut. Så kan vi ta med oss de ordene i dag: Herren skal bevare deg fra alt ondt, Han skal bevare din sjel.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Alt har sin tid, og en tid er det satt for alt det som skjer under himmelen." (Fork. 3,1)Ja, der er ei tid for arbeid, og ei for fritid. Ei tid for fysisk aktivitet, og ei tid for å være i ro. Ei tid for impulser, og ei tid for å fordøye dem. Ei tid for adrenalinet til å stige, og ei tid for å skru det av. Et liv med hvile handler om et liv med veksling.I tidligere tider var det et tydeligere skille mellom fare og strev på den ene siden og hvile og avkobling på den andre. Da oppfatta kroppen "faren over"-signalet lettere. I dag er farene vage og stresset overalt. Kroppen varsler fare stadig vekk, for slik er den skapt og innstilt. Om den ikke får beskjed når situasjonen er over, fortsetter den i alarmberedskap. Det er krevende og skadelig for både kropp og sinn.Kroppen vår trenger at vi aktivt går inn og melder at nå kan vi roe ned, nå kan vi senke skuldrene og puste rolig. Nå kan vi ta en time-out og la humla suse. Det finnes flere tips, verktøy og metoder som kan hjelpe oss, og vi kan finne dem både i Bibelen og hos folk som har greie på det. "Let, så finner du", sier Bibelen (Matt.7,7-8).Ja, ta med deg disse ordene om at det er ei tid for alt, og at det er viktig å lære seg disse vekslingene. Vi kan ikke alltid være påskrudd, vi trenger også avkobling. Og da kan vi be Jesus om å hjelpe oss å bli bevisste på det, og se hva som funker best for oss og hva vi har mulighet for til innenfor våre ressurser og begrensninger. Så kanskje er det det vi skal gjøre akkurat nå: ta en time-out og la humla suse!Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Hele den tiden det ligger øde, skal det ha hvile, den hvile som det ikke fikk i sabbatsårene mens dere bodde der." (3. Mos. 26,35)Dette handler om landet som Israelsfolket skulle få bo i, og hva som ville skje om de ikke fulgte Guds påbud om sabbats-hvile for jorda. Da måtte folket gå i eksil, så jorda fikk ta igjen hvilen. Gud hadde omsorg for jorda. Den samme omsorgen og det samme prinsippet gjelder kroppen vår, står det i Bibelen (25,3-8; 2.Mos.23,10-12).Hvis vi driver rovdrift på oss selv og ikke gir kroppen den hvilen som trengs, vil det straffe seg. Kroppen vil til slutt si stopp, og da tar det den tida det tar å hente seg inn igjen. Den som ikke tar seg tid til å hvile, må senere ta seg tid til å være syk.Ikke alltid styrer vi belastningen selv. Og går belastningen over tid, må vi på et eller annet tidspunkt betale for det. I alle situasjoner drar vi likevel nytte av å lære oss å hvile, å skru av, å koble av, selv om ikke alle pauser blir lange. Hvile fornyer ånd, sjel og kropp. Vi gjør lurt i å lære og hvile og å prioritere det!Ta med deg de ordene i dag. Det er viktig med hvile inni mellom, det hjelper oss å stå løpet ut. Og hvis du syns det er vanskelig å hvile; søk hjelp! Det er mulig å lære det, og så er det viktig å prioritere det. Det kan være med på å forhindre sykdom, og det fornyer ånd, sjel og kropp.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.

"Men Rut sa: ‘Prøv ikke å overtale meg til å forlate deg og vende tilbake! For dit du går, vil jeg gå, og hvor du blir, der vil jeg bli. Ditt folk er mitt folk, og din Gud er min Gud.’" (Rut 1,16)Det var en sterk bekjennelse Rut ga til svigermor No'omi. Rut som giftet seg med en utlending, var villig til å forlate både familie og hjemland for å være med svigermor til hennes land. Gjennom No'omi hadde hun fått se Gud, og Han var blitt alt for henne! Det selv om No’omi vitnesbyrd handlet om sorg, håpløshet og bitterhet, kan vi lese (v. 3-5,12-13,20). Gjennom årene hadde Rut likevel sett eller merket noe som gjorde inntrykk.Vi tenker så lett at Gud må gripe inn med mirakler for at mennesker skal tro, at vitnesbyrdet om hjelp og kraft og løsning er det mest virkningsfulle. Noen ganger stemmer det, men kanskje oftest ikke? Kanskje er det nettopp ved å være ærlige i motgang og sorg, ved å holde fast ved Gud, selv når vi ikke forstår Ham, at vi vitner sterkest (2.Kor.1,3-11)? Uansett historie, så Gud kan bruke alt!La det være til oppmuntring for deg i dag, som strever med sorg og håpløshet, men som likevel holder fast ved Gud. Da skal du vite det, at der er ting i ditt liv som vitner for andre og som gjør at de kan se Gud – kanskje mer enn om livet ditt hadde vært bare bra. Så er det godt å vite at vi kan legge alt hos Gud, og så vil Han bruke det til sin ære og til andre menneskers oppmuntring.Skrevet og lest av Eli Fuglestad for Norea Håpets Kvinner.