Merkevaren

Alle historier har en slutt. Men noen ganger finner vi den bare ikke. Og slutten på historien om Roald Amundsen er en slik en.

Vi er alle født inn i en tid. Med ulike begrensninger og muligheter, noe som også gjaldt for polarhelt Roald Amundsen.Denne serien handler ikke om polpunkter, minusgrader eller breddegrader, selv om det var viktig i Roald Amundsens liv og hans ekspedisjoner. For før vi kommer så langt må vi forstå forutsetningene. Og i denne episoden skal vi ta for oss tiden. Tiden Roald Amundsen levde i. En tid preget av flere hestekrefter, både de som spiste høy og de som gikk på bensin. En overgang fra store polarskip og trekkdyr i isen, til svevende luftskip og propeller. 

Hvorfor solgte Amundsen seg selv, slik at andre kunne selge sine produkter? Hvorfor fikk han trynet sitt på Ginflasker, appelsinkasser, klær, biler og masse mer?Og hjemme hos Amundsen så har det nå også dukka opp en ny teori. En teori som for oss til å spørre: Hvem utnytta egentlig hvem?

Gjennom livet hadde Amundsen både venner og uvenner, kjærester og ekskjærester. Han hadde forbilder og læremestere. Noen folk var viktige for han i korte øyeblikk, mens andre fulgte han nesten gjennom hele livet, slik som Betty, Laurentius Urdahl og Eivind Astrup. 

I flere år har vi gravd oss ned i Roald Amundsens liv. Vi har gått med forstørrelsesglass rundt i hans hjem på Svartskog, vi har stått med hvite hansker i arkiver rundt om i verden, vært på hjemmebesøk hos familier og slektninger. Forsøkt å finne brikker i Amundsens liv. Og nå har vi funnet noen nye. Og vi har kommet nærmere enn noen gang tidligere. Og det hele starter med Amundsens DNA. 

Vi er ikke ferdige med jakten på flere brikker i livet til Roald Amundsen. Snart kan du lytte til sesong 2, som blir en litt annerledes sesong.

Han kalte seg Engelbregt Gravning. Med løsskjegg og briller reiste han rundt i verden. Målet hans var alltid det samme: Å ikke bli gjenkjent.Musikk: John Bartmann, LJ Kruzer.

Du lurer kanskje på hvor det blir av flere brikker i puslespillet? 

Roald Amundsen skrev flere dagbøker. Én av dem er skrevet til en kvinne. Denne dagboken lå forseglet i 50 år, og er først nå åpnet og publisert. 

På skrivebordet til Roald Amundsen står fotografier av to unge jenter. Amundsen kalte dem Kakonita og Camilla. De kalte han bestepappa.