Sorte hull

Vi mennesker føler oss gjerne som dyrerikets Rolls Royce, toppmodellen og evolusjonens ultimate mål. Men, stemmer egentlig dette? I denne episoden er det marinbiolog og formidlerfyrverkeri Pia Ve Dahlen som er gjest. Vi dykker ned i havet for å bli kjent med et knippe dyr som har funnet smartere, kulere og rarere løsninger i livet, enn det vi mennesker har!

Det er spennende tider både på sola og jorda: Sola går inn i sin mest aktive fase i 2024 og 2025. Samtidig er polene på jorda i ferd med å ta en baklengs salto og dermed beskytte oss mye dårligere for solvind og solstormer. Vegard Rekaa fra Solobservatoriet er her for å svare på: Hvor ille kan det gå på jorda om vi blir truffet av en skikkelig solstorm? Du kan også få høre om hvordan det gikk under menneskehetens kraftigste solstorm i 1859, og om hvilken skjebne sola og jorda møter om 5 milliarder år.

Sorte hull er noen av de mest mystiske og ekstreme objektene vi har rundt oss i universet. I denne episoden er astrofysiker Per Arne Sevle Myhr med for å gjøre oss bedre kjent med sorte hull. Vi snakker om bittesmå sorte hull som stammer fra Big Bang, supermassive sorte hull i sentrum av galakser, og et sort hull som kanskje lurer i utkanten av vårt eget solsystem. Vi følger meg på en enveistur inn i et sort hull, diskuterer tidsreise, og muligheten for at vi hele vårt synlige univers er inni et sort hull.

Dinosaurene og gigantiske reptiler i havet og i lufta regjerte på jorda i omtrent 170 millioner år. Til sammenlikning, har den lengstlevende menneskearten levd i 2 millioner år (og det er ikke oss!). Tyrannosaurus Rex er nærmere oss i tid enn den flere av de eldste dinosaurene. Det er altså snakk om en ekstremt suksessrik, variert og imponerende dyregruppe. I denne episoden er virveldyrpaleontolog Lene Liebe Delsett med for å gjøre oss bedre kjent med gigantene som regjerte før oss. Hva som var før dinosaurene, hvordan de kan ha hørtes og sett ut, om det kan ha vært homofile dinosaurer, og hvem som var aller råest av, dem får du høre her!

Dinosaurene og gigantiske reptiler i havet og i lufta regjerte på jorda i omtrent 170 millioner år. Til sammenlikning, har den lengstlevende menneskearten levd i 2 millioner år (og det er ikke oss!). Tyrannosaurus Rex er nærmere oss i tid enn den flere av de eldste dinosaurene. Det er altså snakk om en ekstremt suksessrik, variert og imponerende dyregruppe. I denne episoden er virveldyrpaleontolog Lene Liebe Delsett med for å gjøre oss bedre kjent med gigantene som regjerte før oss. Hva som var før dinosaurene, hvordan de kan ha hørtes og sett ut, om det kan ha vært homofile dinosaurer, og hvem som var aller råest av, dem får du høre her!

Hele verdenen vår er laget av et lite og velkjent sett med elementærpartikler, eller legoklosser. For hver elementærpartikkel, finnes en identisk og motsatt tvilling, nemlig en antipartikkel. Antipartiklene kan sette seg sammen og danne anti-versjoner av ting vi har i vår verden; anti-hydrogen, anti-vann, og kanskje en anti-labrador. I denne episoden er partikkelfysiker ved CERN og programleder av podcasten "God Fysikk", Ida Torkjellsdatter Storehaug med for å svare på de store spørsmålene om antimaterien: Hvorfor produserer bananer antimaterie? Hva skjer når en anti-labrador spiser en burger fra materie-maccern? Og hvorfor utslettet ikke materien og antimaterien hverandre rett etter Big Bang?

De første menneskene kom til Norge for 12 000 år, eller 400 generasjoner siden. I det samme landskapet som vi bor i nå, har det levd utrolig mange mennesker før oss. I denne episoden har arkeolog Ellen Grav tatt på seg utfordringen det er å ta for seg hele Norges arkeologiske historie, fra steinalderen til slutten av vikingtiden. Vi prøver å få et glimt av hvordan det har vært å være menneske i hver av de arkeologiske epokene som har vært. Fra tsunamier i steinalderen til jernalderens fiksering på sol og peniser, prøver vi å sette oss litt inn i våre forfedres merkelige og ofte brutale hverdag.

Vi er på et merkelig sted i den menneskelige evolusjonen. Homo sapiens står nå igjen som eneste menneskeart på jorda, etter mange hundre tusen år der flere menneskearter har levd samtidig. I denne episoden er professor i evolusjonsbiologi og direktør for NTNU Vitenskapsmuséet, Hans Stenøien, med for å fortelle menneskets evolusjonshistorie. Vi gjør et forsøk på å bli bedre kjent med alle menneskeartene som har levd før oss - fra robuste kjemper til bittesmå, hobbitliknende folk, helt fra tiden da vi skilte lag med sjimpansene. Dette er en historie full av tilfeldigheter, utryddelser og øyeblikk der det har vært veldig nære på at det aldri ble noe Homo sapiens i 2023.

Gravitasjonsbølger er bølger av krummet tidrom som reiser gjennom universet og treffer oss her på jorda relativt ofte. De oppstår når ekstreme astronomiske objekter krasjer inn i hverandre, og strekker og komprimerer tid og rom når de reiser igjennom oss. I denne episoden snakker Susanne med PhD-stipendiat Mathias Nødtvedt om hva som skjer når vi treffes av gravitasjonsbølger, hvordan de dannes, og hvorfor månen er akkurat perfekt levende og død til å hjelpe oss å peke ut hvor de kommer fra. Vi snakker om nøytronstjerner, spaghettifisering og lytter til lyden av både tunge og "pinglete" sorte hull som krasjer inn i hverandre.

Hjernen beskrives ofte som det mest komplekse objektet som finnes. Samtidig som hjerneforskningen hele tiden avdekker ny kunnskap om mekanismene som ligger bak vårt bevisste og ubevisste liv, er det fremdeles utrolig mye man ikke vet om hjernen. Dagens gjest er hjerneforsker Ragnhild Irene Jacobsen ved Kavli-instituttet for nevrovitenskap. Hun forteller om sin forskning på gitter-celler, om hva vi vet og ikke vet om hjernen, og om hvorfor en spesiell børstemark kan hjelpe oss til å forstå vår egen hjerne.