0602. Bob, Bob, Bob.

Vær hilset; guttene er her! I denne spesialepisoden, i et vakuum mellom sesong 8 og sesong 9, stikker de nesene (og instrumentene) innom for å teste både nytt utstyr og nye idèer. Det viser seg at de kan faktisk spille på flere strenger... nemlig to.

Vi fortsetter reisen i "Henrik & buksemakeren" med et nytt kapittel. Spor følges og tolkes, planker utføres og det serveres kaffe brygget på hat. Vel bekomme.

Sesong 8 er her! Vi er ett år eldre, ett år dummere. Men litt gladere og hakket snedigere samtidig.

I denne episoden får vi først møte en ensom mann i studio/snøstorm. Deretter får vi høre kapittel 16 fra "Henrik & Buksemakeren"; "Noix ark, del 1". Det prates om lilla regn, gråting i regn, hvordan man egentlig burde tenke om sludd og hva kan torden eller snøvær skjule? Og ja, vi ELSKER sølepytter!

Vi prater om NYE greier. Hva er best av diverse nye opplevelser, og hva er det vi helst ikke vil gjøre. Vil gutten helst være nydusjet eller få seg nye klær? Hva er mest fristende; nye leker eller en ny leilighet? Svarene får du her.

Gutt og mann prøver å bevare freden mens de prater om krangling og mye annet. Vi får høre kapittel 15. "Noah, 41." fra verdens lengste lydbokserie "Henrik og buksemakeren."

Ny sesong, nye muligheter. Ting ser lyst ut for gutta og vi tar for oss dagens tema: "å reise". Vi diskuterer hva slags måte å reise på som er den beste. Det blir britisk tisslukt, ting man kan se fra tog og vi skal ikke ut av det vi skal.

Fotballfeberen har tatt seksåringen og pappa henger seg på. Vi diskuterer hvem som er best av oss to og det kan hende at Liverpool blir nevnt et par ganger.

Mørk eller lys sjokolade? Hvem tør å innrømme at de liker å synge? Hvem av gutta i studio er den beste skuespilleren? Og hva er egentlig en Bob? Vi får høre kapittel 14. av "Henrik og buksemakeren". "Bob. Bob. Bob."

Det er juli, eller jul, og gutta er tilbake i studio igjen. Har alle på jordkloden juli måned samtidig? Hva gjør Iron Man i himmelen? Vi prater om konfirmasjoner vi har vært i og kjenner på lei-seghet for vår kjære beste-/oldemor som nylig gikk bort.