91: Slik håndterer du grubling og bekymring

Kvaliteten på selve livet (intet mindre!) er tema i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Legene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge tar for seg hvordan et godt eller dårlig parforhold forandrer helsa vår. – Hvis du strever med en partner, påvirker det helsa så mye mer enn om du har problemer med en venn eller en kollega. Det handler om den grunnleggende tryggheten din, sier lege og parterapeut Siri Dalsmo Berge. Hun mener det er lett å tenke at vi klarer oss helt fint selv, så moderne som vi mennesker er nå. . – Før var vi mennesker helt avhengig av å ha en flokk vi hørte til og som vi ble passet på av. Hvis ikke ville vi dø av ytre farer. Fortsatt har vi behov for å høre til og ha en trygg base, sier hun. Kollega Cathrine Abrahamsen ser hvordan denne tryggheten påvirker oss. – Fra stressforskning vet vi at det å ha noen som tar oss som vi er, og beskytter oss i hverdagen er viktig. Og parforholdet påvirker immunforsvaret vårt. Det påvirker til og med hvor fort et sår gror. Det er veldig sterkt å tenke på, sier fastlegen fra Nøtterøy. –Ja, og hvordan du har det i parforholdet eller i de næreste relasjonene, er like viktig for hvor lenge du lever, som om du røyker eller ikke, forteller Siri Dalsmo Berge. – Men hvordan kan vi reparere et sliten parforhold, eller forebygge at det blir dårligere? – Det er tre små endringer i hverdagen som kan gi store ringvirkninger for parforholdet. Det kan ta litt tid, men sakte med sikkert kan det skje noe virkelig bra for dere, sier Dalsmo Berge. – Og hva er det? – Det handler om tilgjengelighet, respons og engasjement, gjerne forkortet til TRE. Tilgjengelighet er å være emosjonelt til stede. Spør hvordan det går, bidra aktivt til at samlivet er bra. Vær den trygge havna. Tilgjengelighet er viktig, men det aller viktigste du kan gjøre er å gi respons, sier Berge. Hun mener det er respons som har den største betydningen for parforholdet. Det skal visst ikke så mye til. – Hvis dere er ute på en kjøretur og partneren din sier «se, det var en rar bygning», og du svarer «ja», så har du gitt en respons. – Det var vel ikke mye til respons? – Nei, men det holder faktisk. Det er lov å gå litt mer entusiastisk til verks, og kanskje stille et oppfølgingsspørsmål. Men i utgangspunktet har du bekreftet at du hørte hva kjæresten din sa og så, og det er bra, forklarer parterapeuten. Det siste tipset går på å vise engasjement. – Forskning viser at å finne på ting sammen og ha det gøy sammen, er like viktig som å prate sammen, sier hun. TRE - tilgjengelighet, respons og engasjement - kanskje noe å prøve på hjemmebane de neste dagene?See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Jeg møter mange som lurer på hvordan de kan finne tilbake til et godt sexliv i parforholdet sitt, sier Siri Dalsmo Berge i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Fastlegen og parterapeuten trekker fram tre tips som kan skape rom for det hun kaller hverdagssex. – Et trygt fundament i parforholdet er den viktigste forutsetningen for god sex over tid. Det handler om å ha tillit så man tør å være sårbar og å dyrke vennskapet ved å ha det gøy sammen i hverdagen. Når vi aktivt velger å beundre partneren ved å lete etter de positive egenskapene fremfor å henge seg opp i feil, skjer det mye bra, sier hun. Hun er opptatt av å være så konkret som mulig, og anbefaler å sette av tid i kalenderen. – I en travlere hverdag skjer ikke sex av seg selv; det må prioriteres. Avtal tid. Legg inn en konkret avtale i kalenderen, der dere setter av tid til å være sammen. Dersom det er lenge siden sist og terskelen føles høy, kan man starte med å sette av tid til ren «intimitetstid» eller fysisk nærhet uten press om at det må føre til full sex med en gang, forklarer Siri Dalsmo Berge. Hun oppfordrer par til å være fleksible og senke kravene. – Det er viktig å ikke være for opphengt i faste forestillinger om hvordan sex «må» være. Vær åpen for å prøve nye ting og tilpasse dere situasjonen. Noen ganger blir hverdagssexen fantastisk, andre ganger blir den helt ordinær – og det er helt greit så lenge man opprettholder nærheten, sier hun.See omnystudio.com/listener for privacy information.

I første episode denne høsten, svarer fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge på et spørsmål fra en lytter i 20-årene. «Hei, kan dere snakke om grubling og usikkerhet. Hvordan dette kan påvirke en person og hvordan man skal løse dette når det går altfor langt. Snakk gjerne om livet når du går fra ungdom til voksen inn i arbeidslivet.» Og nettopp dette er tema for denne ukens legeprat. Perfekt for deg som grubler og bekymrer seg, men også perfekt for deg som er i ny jobb eller på vei inn i en ny jobb.  Episoden er produsert av Marie Olaussen og Tønsbergs Blad.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Faste statusmøter kan styrke parforholdet, mener parterapeut og fastlege Siri Dalsmo Berge. I denne episoden av Fastlegetimen snakker legene om hvordan vi blir «kvitt gørra» i parforholdet gjennom å sette av tid til å snakke om hvordan vi har det sammen. – Det høres jo kanskje litt voldsomt ut å bruke ord som statusmøte og evaluering, men hvis vi lager en strukturert ramme for samtalene, er det mulig å gjennomføre endringer i hverdagen. Da unngår vi at begge parter bare venter på den andres initiativ, sier Siri Dalsmo Berge.  Hun mener en slik samtale bør ha en tydelig agenda og rom for å snakke om hva som fungerer og ikke fungerer i hverdagen. Her skal det være lov å spørre partneren om egne forbedringspunkter. – Ved å sette av en begrenset tid til dialog om oppgavefordeling og positive tilbakemeldinger, kan par skape en bedre dynamikk og forebygge konflikter. Et godt forhold er hardt arbeid og vilje fra begge to for at de gode følelsene skal blomstre over tid.  Fastlegetimen er en podkast fra Tønsbergs Blad. Den er produsert av Marie Olaussen. Ansvarlig redaktør er Sigmund Kydland.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hjernetåke er ikke en diagnose i seg selv, men mange kan kjenne at hjernetåka kan være vanskelig å kvitte seg med hvis du er skikkelig sliten.  – Da hjelper det ikke med én god natts søvn, sier fastlege Cathrine Abrahamsen.  Sammen med kollega Siri Dalsmo Berge snakker de i dag om hvordan det ikke nødvendigvis er jobben som er grunnen til at folk blir så slitne.  – Det er mange som er omsorgsslitne. De har for mange omsorgsoppgaver, og klarer ikke å sortere, sier Abrahamsen.  I denne episoden får vi møte "Roald", en pasient som fikk hjelp til å sortere hverdagens mange belastninger og unngikk en sykmelding. See omnystudio.com/listener for privacy information.

– Du kan bli mye bedre, og det er til og med mulig å bli frisk, sier fastlege Cathrine Abrahamsen i podkasten «Fastlegetimen». Sammen med fastlege Siri Dalsmo Berge svarer hun på spørsmål fra to lyttere som på grunn av sykdom eller utmattelse har stått utenfor arbeidslivet. Nå ber de om råd. Det kan virke uoverkommelig, men det er mulig å komme tilbake til skolegang eller arbeidslivet etter å ha vært ufør eller utmattet.  – Når man har vært lenge ute av arbeidslivet, har hjernen ubevisst lært seg å assosiere vanlige aktiviteter med utmattelse. For deg som har lyst til å komme tilbake til jobb, så dreier det seg om at vi må lære hjernen din å lage noen små nye veier. Det er bare adferd som hjelper, forklarer Abrahamsen. Hun trekker frem at forskning viser at pasientens egen vilje er det aller mest avgjørende for å lykkes. Selv har hun sett pasienter komme tilbake i lønnet arbeid ved først å engasjere seg i frivillig arbeid. – Det å ha en positiv forventning og et ønske om å jobbe er viktigere enn selve symptomene. Det er viktig å komme i gang med en aktivitet du har skikkelig lyst til. Og vær klar over at hjernen din kan motarbeide seg. Når man først utfordrer seg selv, vil hjernen nemlig forsøke å stritte imot. Hjernen sier: «Hva i all verden er det du driver med? Dette blir du sliten av. Hold deg unna det.» Og så skrur den opp volumet på symptom-knappen for å sørge for at du ikke gjør det, illustrerer Abrahamsen. Dette er Siri Dalsmo Berge helt enig i. – Det er så viktig å vite at hjernen og kroppen må erfare mange ganger at det går bra å strekke seg litt. Det tar tid, det er ikke gjort i en håndvending, sier Berge. I ukens episode går legene i dybden på dette temaet. Der snakker de også om løsninger for den som ikke har et arbeidsforhold å komme tilbake. Denne episoden er produsert av Marie Olaussen. Sigmund Kydland er ansvarlig redaktørSee omnystudio.com/listener for privacy information.

Har du noen gang følt deg avfeid, mistrodd eller til bry hos legen? Dette er temaet i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. Det hele starter med et spørsmål fra en fast lytter. – Jeg lider av en kronisk sykdom på «ørtende året», skriver kvinnen. Hun har IBS eller irritabel tarm, en sykdom som rammer mellom 10 og 15 prosent av befolkningen. Sykdommen er vanligst blant kvinner. I spørsmålet denne kvinnen har sendt inn til fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen kommer det fram at hun ikke blir tatt på alvor av sin egen fastlege. – Trenger å bli ivaretatt – Jeg føler meg som en marerittpasient. Det er mange leger som ikke vet hva IBS er, men de har sin egen mening. Ut fra det blir jeg på en måte avfeid, selv om jeg ligger med sterke smerter og vansker. Jeg bor i en middels stor bygd, der det jobber flere leger på det lokale legekontoret. Jeg har nok vært innom alle sammen. En ser på meg som om jeg prøver å lure ham, en annen sukker og himler med øynene, en annen sier noe morsomt som jeg bør le av. Det får meg til å føle meg tatt lite seriøst. Felles er vel at de ikke kjenner meg godt nok, men de vet at jeg lider av en kronisk sykdom på ørtende året og ikke har funnet noe hjelp, skriver kvinnen. Hun skriver at hun forstår at leger ikke er guder, og at de selvsagt ikke kan finne svar på alt. – Jeg vet at jeg kommer med masse symptomer og lesser dem ut, men av og til så må jeg ha hjelp fordi det symptomet eller noen av symptomene er for voldsomme. Da trenger jeg å bli varetatt, vist respekt og vennlighet og ikke bare bli møtt med himling med øynene etterfulgt av tungt sukk når de setter seg, forteller kvinnen. – Dette forverrer helsetilstanden Legene Berge og Abrahamsen sier at de forstår at kvinnen er fortvilet over situasjonen. – Mange kjenner seg nok igjen i det å ikke bli trodd. Jeg opplever ofte at mange pasienter nesten tar sats når de kommer til meg. De sitter bare ytterst på stolen, snakker fort og er veldig opptatt at jeg skal tro på dem. Det er en utrolig vond følelse å ha en erfaring av å ikke bli trodd eller å være en belastning. Det er faktisk bevist at slike opplevelser kan gjøre pasientene dårligere. Det kan rett og slett forverre helsetilstanden, sier Cathrine Abrahamsen. Hun sier det finnes mye dokumentasjon som viser at pasienter som frykter å ikke bli trodd, ofte føler seg verre. – Nyere forskning viser at bare det å gi en forklaring på langvarige plager er helbredende. En fastlege i Nederland har utviklet en stigmatiseringsskala — et skjema som lar helsepersonell vurdere i hvilken grad de stigmatiserer pasientene sine. Det er mange av oss som fremstår som ovenfor og ned uten at det er det vi mener. Når leger sier at prøvene ikke viser noe og at de ikke vet hvorfor du har vondt og at de på gastroavdelingen heller forstår dette, kan pasientene sitte igjen med en forventning om at hun ikke kan få hjelp for plagene sine, sier Abrahamsen. – Snakk sammen! Hun påpeker at det ikke alltid er lett for en lege å finne årsaken til pasientens plager. Det opplever også Siri Dalsmo Berge. – Å ikke klare å hjelpe pasienten er fortvilende. Det å føle seg utilstrekkelig kan på en måte true identiteten til legen. Det er fort gjort å tenke at du ikke er flink nok som lege. Vi vet at sykdom ikke alltid kan «bevises» gjennom funn på prøver. Det er viktig for oss leger å akseptere at vi ikke alltid kan løse pasientens problem, men samtidig være der for pasienten. En del pasienter kan bidra til å finne gode løsninger og bedre sin egen situasjon når lege og pasient snakker sammen, sier hun.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er hverdagen blitt et kaos av velmente råd og meninger?  I ukens episode av podkasten «Fastlegetimen» tar legene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge for seg et avgjørende tema for par: Hvordan felles familieverdier kan fungere som et skjold mot stress og styrke parforholdet. – Vi bombarderes med råd om hva som er riktig mat, riktig oppdragelse, søvn og skjermtid fra influensere og selvhjelpskurs, sier Cathrine Abrahamsen. Hun peker på at mange i all denne informasjonsstøyen glemmer å kjenne etter hva som faktisk er viktig for en selv og partneren. Når tiden er knapp, ender parforholdet fort opp som et rent arbeidsfellesskap. Det blir et «familien AS» hvor intimiteten og overskuddet forsvinner, og man blir stående fast i detaljer og egne skyttergraver. Løsningen er å løfte blikket og få et fugleperspektiv, mener fastlegene. – Det å finne fram til verdiene kan være med på å gi en retning og hjelpe i sorteringen av hva som er viktig og mindre viktig, sier Siri Dalsmo Berge. – Ta en fot i bakken for å finne ut av hva akkurat deres verdier er. Dere kan stille dere disse viktige spørsmålene, mener legene: Hva vil du at barna skal huske fra hjemmet deres når de blir voksne? Hvilke verdier fra deres egne barndomshjem ønsker dere å hente fram og videreføre? Hva fra oppveksten ønsker dere helt bevisst ikke å ta med dere videre? Siri Dalsmo Berge, som også er parterapeut, understreker at det å snakke om slike ting i «fredstid» er nyttig – også for par som i utgangspunktet har det fint. – Det går bra at ikke alt annet er så perfekt, bare verdiene føles relevante og riktige, legger Cathrine Abrahamsen til. La deg inspirere av Cathrine og Siri i ukens rykende ferske episode av Fastlegetimen.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Vi kan føle oss ensomme mens vi er sammen med andre. Det handler ikke bare om å sitte alene på skolen, arbeidsplassen eller hjemme. Dette snakker fastlegene Cathrine Abrahamsen og Siri Dalsmo Berge om i ukens episode av podkasten Fastlegetimen. – Det er ikke enkelt å føle seg ensom. Det er faktisk farlig for helsa, men det er også vanlig. Det er viktig å snakke med noen om dette, sier fastlege Cathrine Abrahamsen. Legene snakker om at fysiologien vår trigges av langvarig, uønsket ensomhet. Dette skaper ubalanse i kroppens stressresponser. – Verdens helseorganisasjon (WHO) beskriver ensomhet som en global folkehelsetrussel. Dette er ikke et vestlig problem. Det handler ikke bare om at man føler seg trist og alene. Det har en direkte effekt på kroppen, på fysiologien vår, på linje med røyking, lav fysisk aktivitet eller det å ha dårlig kosthold, advarer Siri Dalsmo Berge. Hun legger til at dette bidrar til økt risiko for alvorlige tilstander som hjerteinfarkt, hjerneslag og diabetes, og til og med påvirker responsen på kreftbehandling. Legene understreker at det å ønske å være litt i fred er noe annet enn ensomhet. – Det å være ensom er på ingen måte det samme som å velge å være alene, sier Cathrine Abrahamsen. Legene mener følelsen av ensomhet kan oppstå også når vi ikke er alene. – Det å ha problemer i parforholdet, det er en veldig ensom ting. En av mine pasienter følte seg veldig alene i den ensomheten. Det er vanskelig å vite hvem man kan snakke om dette. Vi vet også at en del føler seg utenfor på jobb. De kjenner seg kanskje som en del av gjengen på jobb, og det får konsekvenser. De som føler seg trygge, og som jobber i et godt arbeidsmiljø, jobber mer og bedre enn den som føler seg utenfor, sier Siri Dalsmo Berge. Dette kjenner Cathrine Abrahamsen igjen. Hun ser at dette også gjelder yngre pasienter: – Ungdommer forteller meg at de føler seg ensomme på skolen eller i familien sin. Det går an å føle på ensomhet uten at dette er knyttet til for eksempel mobbing. Det hender jeg spør rett ut om de føler seg ensomme, og da blir de ofte glade for å kunne snakke om det. Det er ikke slik at alle ler av det samme som resten av familien, eller som setter pris på de samme tingene som de andre. Det er fint for foreldre å anerkjenne. Det er lurt å gjøre noe aktivt for å alliere seg med det barnet eller ungdommen som viser interesse for andre ting, sier Abrahamsen. Et nytt pilotprosjekt fra Vestlandet gir håp for de som sliter, forteller Siri Dalsmo Berge. – Hordaland Røde Kors og Høgskulen på Vestlandet samarbeider om noe de kaller «sosial resept». Det gjør at fastleger kan sende navn og telefonnummer på en ensom pasient til en koordinator. Koordinatoren en prat med den det gjelder for å høre litt hvilke interesser er du har, hva slags type er du og hva kunne du synes var ålreit. Så kan de koble sammen en pasient som trenger litt hjelp til å komme i gang med en frivillig som kanskje har de samme interessene. Målet er rett og slett å gi folk litt hjelp over «kneika» for å få på plass et nettverk igjen. Det forskes på dette prosjektet for å se om det har effekt, sier Berge.See omnystudio.com/listener for privacy information.

En 20 minutters pause i bilen mens ungene trener, en cowboystrekk på sofaen eller noen minutter på en benk i sola er undervurdert.  Det mener fastlegene Siri Dalsmo Berge og Cathrine Abrahamsen. I denne episoden av Fastlegetimen snakker de to om hvordan vi kan hente oss inn når vi er sliten av relasjoner hjemme eller på jobb. De to legene tar opp tre ulike typer slitenhet: Konfliktslitsomhet (å stå i langvarige konflikter) Omsorgsslitenhet (når omsorgen for andre blir så altoppslukende at du ikke tar vare på deg selv) Ensomhetsslitsomhet (følelsen av å være ensom i et parforhold eller blant andre) – Det kan høres litt rart ut å føle seg ensom selv om du er sammen med andre. Det kan handle om mye forskjellig. Det hender hjernen spiller oss et puss når vi sammenligner oss med venner og familie. Når vi ser på andre, ser vi ofte den beste versjonen deres. Og når det kjennes ut som alle andre har det bedre enn oss, kan vi bli veldig slitne, sier Dalsmo Berge.  De understreker at å skrolle på skjermen ikke gir hvile.  – Nei, det er avgjørende at hjernen får skjermfri hvile i denne perioden slik at den får renset seg og du får nullstilt deg, sier Cathrine Abrahamsen.  Legene har flere gode råd i denne episoden.       See omnystudio.com/listener for privacy information.