Nye DNA-metoder for norsk politi

Bør Norge åpne for å bruke organer fra gris til pasienter som trenger nye lunger, nyrer eller hjerte? Hvordan har det seg at det som kalles xenotransplantasjon nå i det hele tatt er mulig? Og hvor langt skal vi kunne gå for å genetisk endre og bruke dyr - for å redde mennesker?I 2022 kom nyheten om den første hjertepasienten som levde med et grisehjerte i kroppen, og siden har flere pasienter i USA fått transplantert organer fra genredigerte griser som del av eksperimentell behandling. Nå er leger i USA i gang med den aller første godkjente kliniske utprøvingen av xenotransplantasjon med bruk av genredigerte griser til pasienter med alvorlig nyresvikt. Bør Norge ta diskusjonen om xenotransplatasjon på nytt, sett i lys av hva man har fått til i USA? Og hvilke spørmål er det i så fall vi bør diskutere?Biotekpodden har besøk av hjertekirurg Oscar Kolsrud ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet, og professor i filosofi Espen Gamlund fra Universitetet i Bergen. Gamlund er også medlem i Bioteknologirådet og Rådet for dyreetikk.Programleder: Mette RisaIllustrasjon: wildpixel/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mange har nok hørt om peptider fra sosiale medier de siste månedene. Peptider som skal gi raskere restitusjon etter trening. Peptider som skal gi solbrun hud, peptider som gir muskelvekst, peptider som kan bidra til vektnedgang eller peptider som redusere leddsmerter. Og så enkelt at du bare kan bestille det på nettet og sprøyte det inn i kroppen hjemme. Men er peptid-hypen også for god til å være sann? Hva er egentlig peptider? Hvordan lager man et peptid? Hvorfor har peptider blitt så populære? Og hvilken risiko tar man ved å bestille peptider på nett?Biotekpodden har besøk av molekylærbiolog Svein Isungset Støve, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetFaksimile: Skjermdump fra åpne innlegg på Instagram Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Nevroteknologi og kunstig intelligens kan oversette tanker til syntetisk tale, eller gjøre det mulig for personer med lammelser å styre en datamaskin. Såkalt Brain-Computer-Interface (BCI), nevroteknologi som kobler hjernen til datamaskiner, er noe det satses mye på. Innen medisin ønsker man å gi nytt håp til mennesker som har mistet tale- eller bevegelsesevne. I tillegg har man aktører som Elon Musk, eier av Neuralink, som sier han ønsker å lage supermennesker og mennesker som lever i symbiose med kunstig intelligens. Men hva er egentlig mulig i dag, hva kan bli mulig i tiden fremover, og hva betyr det når slik forskning drives fremover av private aktører?I samarbeid med Hjernerådet inviterte Bioteknologirådet til samtale under Arendalsuka 2026 om hvilke muligheter og utfordringer vi står ovenfor med teknologi som kobler hjernen til datamaskiner.Med:Benjamin Svejgaard, lege og hjerneforsker ved Aalborg UniversitetshospitalIshita Barua, førsteamanuensis ved UiA, CEO i Engram, forfatter av boka «techbros» og varamedlem i BioteknologirådetCaroline Engen, førsteamanuensis i medisinsk etikk og vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, og lege i spesialisering i psykiatri ved Helse BergenOrdstyrer for møtet: Svein Isungset Støve, seniorrådgiver i Bioteknologirådet***Klippet Benjamin Svejgaard snakker om kan du se i denne Youtube-videoen fra UC Davis Health: https://youtu.be/fS4Hb8qjiOU?si=IHDnAPo2ehVN5BWr Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvis jeg skjærer meg i fingeren, eller får et blåmerke, så reparerer kroppen seg selv. Men hva skjer når såret eller skaden er så stor at kroppen ikke klarer å reparere seg selv? Kan regenerativ medisin hjelpe kroppen med å bygge opp nytt vev ved alvorlige brannskader eller skader på øyet?***Biotekpodden har besøk av øyelege Cecilie Bredrup og plastikkirurg Stian Almeland, to forskere ved Haukeland Universitetssjukehus som sammen leder et prosjekt om regenerativ medisin for å fremme tilheling av sår og skader. Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjonsfoto: ia_64/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

EU gjør det nå enklere å utvikle nye matplanter ved bruk av moderne genteknologi som genredigering med Crispr. Hvorfor gjør EU dette? Hva går endringene ut på? Og hva betyr det for deg og meg, og maten vi skal spise i fremtiden? Biotekpodden har besøk av cellebiolog Stine Hufthammer Indrelid og statsviter Anne Marit Ryen, begge seniorrådgivere i Bioteknologirådets sekretariat, som forklarer hva som nå skjer i EU, hva det betyr for oss i Norge og hva det kan bety for fremtidens matproduksjon i Europa. Programleder: Mette Risa Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi vet hvordan aldring ser ut. Vi ser på oss selv, på egne foreldre, på besteforeldre, på barn som vokser opp. Kanskje kjenner vi selv på at deler av kroppen ikke virker like bra som den pleide. Og når vi blir eldre, vil også noen av oss merke at hjernen, og hukommelsen, ikke helt spiller på lag. Men hva er egentlig aldring? Hvordan påvirker det hjernen? Og hvilken del av aldring er det vi bør jobbe mot?Biotekpodden har besøk av Charlampous "Haris" Tzoulis, professor i nevrologi og nevrogenetikk, overlege ved Haukeland universitetssykehus og leder for Mohn senter for nevroproteksjon, The Innovation Center for Neuroresilience (ICoN), Neuro-SysMed , KG Jebsen senteret for Parkinsons Sjukdom og DECODE-PD Research Group og Svein Isungsæt Støve, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat. Tzoulis og Støve snakker om aldring, hvordan aldring påvirker hjernen, om Parkinsons sykdom, biohacking og forebygging.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i Bioteknologirådet**Er du interessert i å være med på et av Haris' forskningsprosjekter? Da kan du ta kontakt på e-post: [email protected] og [email protected] ** Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjeldne diagnoser er diagnoser som bare noen få har. Mindre enn én av 2000, for å være nøyaktig. Samtidig er det veldig mange forskjellige, sjeldne diagnoser. Den kombinasjonen, at sjeldne diagnoser faktisk er ganske vanlig, byr på en rekke utfordringer.Biotekpodden har besøk av Stein Are Aksnes, leder ved Nasjonalt senter for sjeldne diagnoser, som forteller hva sjeldne diagnoser er, hvilke utfordringer det er knyttet til utredning og behandling, og hvordan sjeldne diagnoser utfordrer prioritering i helsevesenet. Programleder: Mette Risa, BioteknologirådetIllustrasjon: elenabs/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En gang på midten av 1900-tallet ble den norsk-svenske ulvestammen utryddet. Senere ble ulven fredet i både Norge og Sverige. Så dukket ulven plutselig opp igjen. Ulv importert fra en dyrehage i Paris, eller flydd inn fra Latvia, sa noen. Andre mente den hadde gått hit fra Finland. Så hvor kommer egentlig disse ulvene fra? Og har ulven som er i Norge i dag egentlig krav på vern etter Bern-konvensjonen? Biotekpodden har besøk av Hans K. Stenøien, professor i evolusjonsbiologi og direktør ved NTNU Vitenskapsmuseet i Trondheim, som forteller hvordan han og kollegene lette etter svar i ulvens DNA.Programleder: Mette Risa, BioteknologirådetIllustrasjonsfoto: sbelov/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

For én spesifikk gruppe kreftpasienter er det to mulige behandlinger som kanskje kan forlenge pasientens liv. Men hvordan kan legene vite hvilken av de to behandlingene som har best effekt på den enkelte pasienten, uten at pasienten selv må prøve ut behandlingen? Det er det en gruppe forskere ved St. Olavs hospital, NTNU og SINTEF som forsøker å finne ut av. Biotekpodden har besøk av lege og stipendiat Ingrid Aune Bergstrøm fra St. Olavs hospital og NTNU og forsker og bioteknolog Tonje Husby Haukaas ved avdeling for Bioteknologi og nanomedisin ved forskningsinstituttet SINTEF som forklarer hvordan de bruker pasientens kreftceller til å lage minisvulster på laboratoriet.Programleder: Mette Risa, kommunikasjonssjef i BioteknologirådetIllustrasjonsfoto: Chinnapong/iStock Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Bruk av DNA-spor i politiets etterforskning er i rask utvikling. I mange land, inkludert Sverige og Danmark, benyttes nye metoder for å finne frem til mulig gjerningspersoner eller for å identifisere ukjente døde. Hvilke av disse metodene bør norsk politi bruke? Og hva er utfordringene med å ta de forskjellige metodene i bruk? Bioteknologirådet har de siste månedene diskutert de nye mulighetene - og utfordringene.Biotekpodden har nå besøk av Anne Marit Ryen, seniorrådgiver i Bioteknologirådets sekretariat, som forteller hva dette dreier seg om, og hva medlemmene i Bioteknologirådet har konkludert med. Hele uttalelsen fra Rådet finner du her.Programleder: Mette Risa  Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.