Ness

Eytan Halon kom ut av synagogen, tok kippaen – den jødiske kalotten – av hodet og stakk den i lommen. Slik gjør jøder i Europas storbyer, forteller han; det går av seg selv. Det tok et sekund før han skjønte at han ikke trengte det. Han sto i Israel. I Oslo, sier han, står væpnet politi døgnet rundt utenfor to bygninger: synagogen og Israels ambassade. Den siste leder han selv. Halon er chargé d'affaires – den som styrer en ambassade uten ambassadør, og det har Israel ikke hatt i Norge siden 2024. Før han kom, fikk han høre to ting: Norge er et av de vanskeligste stedene en israelsk diplomat kan havne. Og et av de vakreste. Halon vokste opp i Manchester. I fjor høst ble to menn drept utenfor en synagoge der, på jødenes helligste dag. «Vi ble sjokkert, men ikke overrasket», sa alle han snakket med. Ole Asbjørn Ness sparer ham ikke. Pågår det et folkemord i Gaza? Hva med bosetningene på Vestbredden? Dro Israel USA inn i krigen mot Iran? Halon svarer som det han er: Israels fremste talsmann i Norge. Folkemord kaller han en ideologisk anklage uten rot i fakta. Og boikottbevegelsen BDS biter ikke på israelsk økonomi, hevder han – men den skremmer norske butikker fra israelske dadler, mens de iranske ligger i hyllene. Så snur Ness på det: Kanskje er Israels problem at landet er for snilt til å forklare hvilken ondskap det står overfor. «Kanskje er vi det», svarer diplomaten. Mest overraskende er optimismen. Europa er ikke tapt, mener Halon. Da opptøyene herjet Frankrike i oktober, satt sjefen for Shin Bet, Israels sikkerhetstjeneste, i møter med fransk etterretning, ifølge israelske medier. Truslene er de samme, sier han. Israel bor bare nærmere. Til slutt stiller Ness et spørsmål han selv kvier seg for: Finnes det noe overnaturlig i jødehatet? Halon har en teori om hva som ergrer antisemitten mer enn noe annet. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er tiden med billig strøm i Norge over for godt? Jens Frølich Holte, direktør for energisystem og analyse i Fornybar Norge og tidligere statssekretær for Høyre, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om Norges energifremtid. Holte advarer mot at Norge kan gå inn i en periode med varig høye strømpriser. Han viser til prognoser som antyder at strømprisene i Nord-Norge kan mangedobles frem mot 2035, og at dagens norske kraftoverskudd kan bli snudd til underskudd. Men hvorfor skal Norge bygge mer kraft når vi allerede har utenlandskabler til Europa? Og er det egentlig mulig å beholde billig norsk strøm samtidig som vi er en del av det europeiske kraftmarkedet? Ness utfordrer Holte på kraftbransjens interesser, utenlandskablene og den omfattende satsingen på havvind. De diskuterer også om kjernekraft kan bli løsningen på Norges fremtidige energibehov, eller om teknologien risikerer å bli et økonomisk sluk. Samtalen handler dessuten om kunstig intelligens, datasentre og den enorme etterspørselen etter strøm som kan følge av AI-revolusjonen. Underveis blir det også tid til Winston Churchill, norsk krigshistorie og Holtes eget prosjekt med å gjenskape Bergen anno 1750 ved hjelp av kunstig intelligens. Hva bør Norge satse på: vindkraft, havvind, kjernekraft eller gasskraft? Og hvem skal egentlig ha nytte av den norske strømmen? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Har Donald Trump mistet grepet om Det republikanske partiet? Og hvem blir hans arvtaker – JD Vance eller Marco Rubio? Tidligere Frp-nestleder, samferdselsminister og nå Civita-rådgiver Ketil Solvik-Olsen er gjest hos Ole Asbjørn Ness for en omfattende samtale om amerikansk og norsk politikk. Solvik-Olsen mener Trump har mistet mye av sin politiske magi etter mellomvalget i USA. Han tror Marco Rubio kan utfordre JD Vance om den republikanske presidentnominasjonen i 2028, og forklarer hvorfor de moderate velgerne kan bli avgjørende. Han analyserer også Demokratenes mulige presidentkandidater, blant dem Gavin Newsom og Jon Ossoff. Samtalen dreier deretter inn på den stadig skarpere rivaliseringen mellom USA og Kina. Solvik-Olsen advarer om at Vesten har gjort seg farlig avhengig av kinesisk industri og teknologi, noe som kan få dramatiske konsekvenser ved en konflikt om Taiwan. På hjemmebane presenterer han et oppsiktsvekkende forslag: La datasentrene bygge egne gasskraftverk i Norge. Ifølge hans beregninger vil bare én prosent av norsk gassproduksjon kunne dekke datasentrenes planlagte kraftbehov frem mot 2030. Til slutt kommenterer han Erna Solbergs kritikk av Sylvi Listhaug og utfordringene for et samlet borgerlig regjeringsalternativ. En samtale om makt, energi, geopolitikk og fremtidens politiske veivalg.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Hvor går grensen mellom en moralsk forkastelig handling og en straffbar voldtekt? Og hvordan kan samfunnet bekjempe seksuelle overgrep uten å svekke grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper? Forsvarsadvokat Inger Silka Zadig fra Elden Advokatfirma er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en åpenhjertig og til tider opphetet samtale om voldtekt, samtykkeloven, seksualmoral og rettssikkerhet. Zadig har erfaring både som forsvarer for voldtektsanklagede og som bistandsadvokat for ofre. Hun advarer mot å senke beviskravene eller snu bevisbyrden i voldtektssaker, og mener debatten ofte blander sammen moral, juss og spørsmålet om hva som faktisk kan bevises. Hun forteller om konkrete saker fra rettssalen, diskuterer falske anmeldelser og mener det må være mulig å snakke om hvordan kvinner kan redusere risikoen for overgrep, uten at det innebærer å legge skylden på ofrene. Ness utfordrer henne med sitt eget konservative syn på seksualitet og menns ansvar. De diskuterer også kulturelle forskjeller i kvinnesyn, innvandring, monogami og familieverdier. Samtalen beveger seg videre til narkotikapolitikk, der Zadig argumenterer for legalisering av enkelte rusmidler, og til advokatbransjens arbeidspress, økonomi og etiske dilemmaer. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Donald Trump og republikanerne har gått på et knusende nederlag i det amerikanske mellomvalget. Demokratene har vunnet både Representantenes hus og Senatet, og selv den republikanske bastionen Texas har falt. Hva gikk galt? Har Trump ødelagt MAGA-bevegelsens historiske mulighet til å forandre USA? I denne episoden av Lurås & Ness diskuterer Helge Lurås og Ole Asbjørn Ness konsekvensene av valget – både for USA og resten av verden. Lurås forteller at han ønsket Trump-seier i 2016, 2020 og 2024, men nå er dypt skuffet over presidentens andre periode. Ness mener MAGA-bevegelsen har påført seg selv et katastrofalt nederlag. De diskuterer Trumps brutte løfter, Iran-krigen, økonomien, korrupsjonsanklagene og spørsmålet om presidentens alder og mentale kapasitet. Vil Trump nå søke kompromisser med demokratene, eller kan han bli enda mer uforutsigbar? Samtalen dreier også inn på Ukraina og Europa. Hva skjer med krigen dersom Trump mister interessen for en fredsløsning? Og har Jonas Gahr Støre og Finlands president Alexander Stubb rett i å ta direkte kontakt med Vladimir Putin? Til slutt stiller Lurås et større spørsmål: Er Trumps nederlag et tegn på at velgere i hele Vesten er i ferd med å miste troen på at politikerne kan løse samfunnets problemer? See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Norge i ferd med å leve på oppsparte penger i stedet for å skape nye verdier? Og gir Jens Stoltenberg et misvisende bilde av norsk økonomi? Investor Jens Rugseth og forvalter Jan Petter Sissener er gjester hos iNyheters Ole Asbjørn Ness til en omfattende og tidvis opphetet samtale om Norges økonomiske fremtid. Bakgrunnen er den ferske debatten mellom Sissener og finansminister Jens Stoltenberg om hvorvidt Norge er på vei i feil retning. Rugseth går hardt ut mot Stoltenberg, som han anklager for å bruke selektiv statistikk for å pynte på virkeligheten. Sissener mener norske politikere er mer opptatt av neste valg enn av hvordan landet skal klare seg om fem eller ti år. Samtalen handler om langt mer enn formuesskatten. De diskuterer blant annet: Norges stadig større avhengighet av oljefondet En voksende offentlig sektor og høyt sykefravær Formuesskattens konsekvenser for norske bedriftseiere Hvorfor Norge bør lære av Sveits Et utdanningssystem Rugseth mener sløser bort milliarder Hvordan kunstig intelligens vil forandre arbeidsmarkedet Innvandring, integrering og fremtidens velferdsstat Rugseth mener Norge oppfører seg som tredje generasjons rike arvinger som har glemt hvor pengene kommer fra. Er Norge fortsatt verdens beste land å bo i – eller er vi i ferd med å bli forbikjørt See omnystudio.com/listener for privacy information.

Kristendommen har sluttet fred med islam. Problemet er at ingen fortalte islam. Leah Sharibu fylte 23 år i mai. Hun har ikke feiret en fødselsdag siden hun var 14, da Boko Haram hentet henne fra internatskolen i Dapchi i Nigeria. De andre jentene slapp fri. Leah nektet å gå over til islam. Hun sitter der ennå. Open Doors teller 4 849 kristne drept for sin tro på ett år – tretten hver dag, syv av ti i Nigeria. I juni i fjor sprengte en selvmordsbomber seg i en kirke i Damaskus. I Algerie har staten lukket samtlige 47 protestantiske menigheter. I januar slo EU-parlamentet fast at kristendommen er verdens mest forfulgte religion. I Norge er det stille. Hvorfor? Ole Asbjørn Ness spør stortingsrepresentant Joel Ystebø (KrF), som har tatt saken til Stortingets spørretime, og Vebjørn Selbekk, ansvarlig redaktør i Dagen – som selv har betalt prisen for å trykke en tegning av profeten. Ness' tese er ubehagelig: Islam og kristendommen har kjempet om de samme sjelene siden islams fødsel. Ved Poitiers i 732. Ved Konstantinopel i 1453. Utenfor Wien i 1683. Så bestemte det sekulære Europa – det verdslige, religionsløse – at tvekampen var over: Alle religioner er like mye overtro, og tiden har løpt fra dem. Islam tenkte: Utmerket. Vi misjonerer videre. Imens tømmes Midtøsten, kristendommens vugge, for kristne. Libanon var over halvparten kristent ved folketellingen i 1932. I dag strides man om det er en tredjedel – eller under tjue prosent. Og hvor i regionen vokser den kristne minoriteten? I landet Norge kritiserer hardest: Israel. Selbekk mener nøkkelen ligger hos religionsstifterne: Den som tror Muhammed var en arabisk Jesus, forstår verken islam eller forfølgelsen. Ystebø går i rette med sine egne: Kristenfolket har vært naive, og Den norske kirke så i islam en alliert mot sekulariseringen – en feil Selbekk kaller historisk. Og hvorfor misjonerer ikke kirken på Grønland i Oslo – et trikkestopp unna, landets mest fruktbare misjonsmark, spør Ness. Mot slutten gir Ystebø de to eldre herrene en uventet grunn til håp, med tall fra sin egen generasjon. Troll sprekker i solen, heter det. Ness har en ny versjon. Du får den til sist.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er Norge i ferd med å ødelegge sin egen fremtid, samtidig som politikerne og mediene forteller oss hvor fantastisk alt er? Eirik Furuseth, gründer av formuesforvaltningsselskapet Finansco, er gjest hos Ole Asbjørn Ness til en samtale om norsk selvtilfredshet, politiske maktnettverk, formuesskatt, Ukraina og Epstein-avsløringene. Furuseth tar Øystein Stray Spetalen i forsvar etter hans kraftige utspill om Norge. Han mener norsk skattepolitikk driver gründere og kapital ut av landet, mens norske bedrifter selges til utenlandske eiere. Samtidig lever Norge på enorme oljeinntekter som gjør det mulig å overse problemene. Samtalen dreier også inn på Epstein-skandalen og Stortingets kontrollhøring. Furuseth mener Jonas Gahr Støre, Børge Brende og andre tidligere utenriksministre har sluppet altfor billig unna spørsmålene om forbindelsene mellom politikere, diplomater og organisasjoner som har mottatt offentlige penger. De diskuterer dessuten Norges rolle som fredsnasjon og mulighetene for fred i Ukraina. Her er Furuseth mer optimistisk enn Ness: Han mener Russland er langt mer sårbart enn mange tror. Til slutt retter Furuseth søkelyset mot Jan Christian Vestres møbelselskap og de økonomiske konsekvensene av formuesskatten. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Er det mulig å redde den norske velferdsstaten uten en dramatisk innstramning i innvandringspolitikken? Senterparti-leder Trygve Slagsvold Vedum møter forfatter og tidligere NRK-journalist Anders Magnus til en uvanlig direkte diskusjon om innvandring, integrering, kriminalitet og Norges fremtid. Samtalen ledes av Ole Asbjørn Ness. Magnus, som nylig har utgitt boken «Innvandringens skyggesider», utfordrer Vedum til å støtte konkrete tiltak: Hijabforbud i skoler og barnehager, kraftige begrensninger i familieinnvandringen, strengere kontroll med henteekteskap og en massiv styrking av politiet. Ness går enda lenger og foreslår en tolvårig stans i innvandringen fra muslimske land. Magnus er positiv, men spør om tolv år egentlig er nok. Vedum deler bekymringen for at høy innvandring kan undergrave tilliten til den norske velferdsstaten. Han åpner for flere innstramninger, men avviser generelle forbud mot familieinnvandring. Samtidig mener han at Senterpartiet har fått gjennomført flere innstramninger enn Fremskrittspartiet. Mot slutten av samtalen blir Vedum utfordret til å samle de store partiene om et nytt innvandringsforlik. – Jeg vil ha med Frp også, svarer han. Kan Arbeiderpartiet, Høyre, Senterpartiet og Frp finne sammen om en ny innvandringspolitikk? Og hvor mye tid har Norge på seg?See omnystudio.com/listener for privacy information.

Israel har gjennomført et valg som kan få dramatiske konsekvenser for landets politiske fremtid. Men hvem kan egentlig danne regjering, og kan Benjamin Netanyahu overleve enda en politisk krise? Midtøsten-journalisten Roger Hercz er gjest hos Ole Asbjørn Ness for å analysere valgresultatet og den kompliserte maktkampen i Israel. De arabiske partiene har fått en historisk sterk posisjon i Knesset og kan komme til å avgjøre hvem som blir statsminister. Men vil de jødiske partiene akseptere å samarbeide med dem? Hercz forklarer hvorfor Netanyahu fortsatt har så stor oppslutning, hvordan de ultraortodokse partiene og bosetterbevegelsen påvirker israelsk politikk, og hvorfor korrupsjonssakene kan være avgjørende for statsministerens fremtid. Samtalen dreier også inn på den økende faren for en ny krig mellom USA, Israel og Iran. Hercz mener Netanyahu kan se en slik krig som en mulighet til å styrke sin politiske stilling. Videre diskuteres situasjonen i Gaza og på Vestbredden, Israels demokratiske fremtid, antisemittismen i Europa og vestlige mediers dekning av Midtøsten. Kan Israel få en ny regjering, eller går landet mot enda et valg – og kanskje en ny storkrig?See omnystudio.com/listener for privacy information.