PolarPrat

Tenk at jeg skulle ende opp her. Nesten 30 episoder bak meg og 30 historier fra mennesker som på hver sin måte har gjort Svalbard til det det er. For det som startet som en liten idé i hodet mitt for ni måneder siden, har blitt så mye mer enn jeg noen gang kunne sett for meg.Jeg ville bli bedre kjent med menneskene inni svalbarddressen. Hva tok dem hit? Hva holder dem her? Og hvordan ser egentlig livet ut på en liten øy langt oppe i Arktis?Jeg ville lage en podcast om folk, frost og fortellinger. En podcast som var uhøytidelig, varm og ekte. Og plutselig satt jeg der, uke etter uke, og fikk høre historier om kjærlighet, drømmer, tilfeldigheter, vennskap og livet på godt og vondt. Historier jeg kanskje aldri ville fått høre hvis jeg ikke hadde spurt.Fra en liten idé til et ekte konsept. Fra nervøse opptak til samtaler jeg gledet meg til. Og fra å lure på om noen kom til å lytte, til å få meldinger fra mennesker som fulgte med, delte episodene og heiet på prosjektet.30 mennesker. 30 unike historier. Og en liten podcast som har betydd utrolig mye for meg.PolarPrat ble til i en periode av livet mitt hvor jeg selv trengte forandring. Jeg hadde behov for å skape noe, være nysgjerrig, møte mennesker og kanskje finne litt tilbake til meg selv på veien.Jeg visste ikke helt hva jeg holdt på med da jeg startet. Jeg visste bare at jeg hadde lyst til å prøve. Og det er kanskje noe av det fineste jeg tar med meg: Man trenger ikke alltid en ferdig plan eller vite hvor man skal ende opp. Noen ganger må man bare begynne.Svalbard har gitt meg opplevelser, mennesker og minner jeg kommer til å bære med meg resten av livet. Gjennom PolarPrat har jeg fått bli kjent med stedet på en helt egen måte. Ikke bare gjennom landskapet, fjellene og isbjørnene, men gjennom menneskene som fyller det med liv.For det er jo det Svalbard egentlig er. Menneskene, historiene og fellesskapet. Alle grunnene til at vi havner akkurat der, og alle grunnene til at vi blir, eller en dag reiser videre.Og nå er jeg en av dem som har reist videre.Det føles rart, fint og litt vemodig å spille inn den siste episoden. For jeg skal være ærlig: Jeg har ikke lyst til at dette skal være over. Samtidig kjenner jeg på en enorm stolthet over at jeg faktisk gjorde det. At jeg tok en idé og gjorde den til noe ekte, fikk møte så mange fine mennesker og dele historiene deres med dere.Kanskje er det nettopp derfor denne siste episoden heter «Takk for praten».Takk til alle dere som har stilt opp som gjester, satt av tid, åpnet dere opp og delt av livene deres. Takk for latteren, de gode samtalene og alle øyeblikkene som gjorde hver episode unik.Takk til alle dere som har lyttet, sett på, delt og heiet. Dere som har trykket play, anbefalt en episode eller sendt meg en melding. Det betyr mer enn dere kanskje tror. En podcast er tross alt ikke så mye uten noen som faktisk vil høre på.Og til deg, Svalbard: Takk for menneskene, minnene, utfordringene og eventyrene. Takk for at du ga meg et sted å høre til, og for at du ble rammen rundt et prosjekt jeg kommer til å være stolt av lenge.Jeg vet ikke helt hvor veien går videre, men jeg reiser herfra med mer enn jeg kom med. PolarPrat vil alltid være et lite bevis på hva som kan skje når man tør å følge en idé.Kanskje er ikke dette slutten på historiefortellingen. Kanskje er det bare slutten på akkurat dette kapittelet.Men én ting er sikkert: Jeg er utrolig glad for at jeg begynte.Dette ble 30 historier, utallige fine samtaler og et eventyr jeg aldri kommer til å glemme.Dette er den aller siste episoden av PolarPrat.Takk for at dere lyttet. Takk for at dere delte. Og aller mest, tusen, tusen takk for praten.Vi høres kanskje igjen. ❤️

I januar i år satte jeg meg ned for første gang og startet PolarPratJeg hadde en idé om å bli kjent med menneskene som bor på 78 grader nord. Menneskene som hadde valgt Svalbard, av helt forskjellige grunner, og som på hver sin måte hadde en historie å fortelle.Siden da har jeg sittet på andre siden av mikrofonen og stilt spørsmålene.Hvorfor kom du hit?Hvorfor ble du?Hvordan er det egentlig å bo her?Nå er det min tur til å svare.For i denne siste ordinære episoden av PolarPrat er det jeg som er gjesten.Aniva Sjøholt Lund.Jeg kom til Svalbard etter ti år med HR og etter at pappa døde i 2023. Jeg hadde et behov for å gjøre noe annet. Jeg skulle egentlig til Spania, men endte opp her, på et isflak nærmest nordpolen.Og det som først skulle være et nytt kapittel, ble nesten to år av livet mitt.Et liv med mørketid, midnattssol, snøskuter, isbjørn, fjell, folk som kommer og går, og en hverdag som er ganske langt unna det livet jeg hadde sett for meg.Jeg forteller om alle som har kommet på besøk, og hvor mye det har betydd å få vise frem Svalbard til mennesker jeg er glad i. Om hvordan det er å faktisk leve her, ikke bare komme hit på ferie. Om hvorfor du lærer deg å stole på utstyret ditt, og kanskje også på menneskene rundt deg, på en helt annen måte enn hjemme.For Svalbard er fantastisk.Men Svalbard er også krevende.Og det er kanskje først når man ikke har det bra at man virkelig kjenner på hvor spesielt det er å bo her.I år gikk jeg på veggen.Og jeg forteller åpent om hvordan det var å stå i det på Svalbard. Om sykemeldingen, den dårlige samvittigheten og behovet for å fortsatt gjøre ting, være aktiv og leve, samtidig som man hele tiden kan kjenne på blikkene og tankene om hva andre kanskje tenker.Vi snakker om psykisk helse på en måte jeg ikke hadde sett for meg at jeg skulle gjøre offentlig.Jeg deler noe jeg egentlig ikke hadde tenkt å dele ennå.Og jeg forteller om hvorfor jeg har sagt opp jobben uten å ha en ny jobb ventende på andre siden.Det er skummelt.Men det føles også riktig.Mari spør meg hvilken tur jeg synes har vært den beste på Svalbard.Og det er omtrent som å spørre meg om å velge mellom barna mine.For hva tar man egentlig med seg når man forlater et sted som har vært hjemmet sitt?Hva legger man igjen?Og hva betyr egentlig det å være modig?Kanskje har Svalbard lært meg at mot ikke alltid handler om å gå lengst, høyest eller tøffest.Noen ganger handler det om å innse at du ikke kan fortsette som før.Og om å tørre å velge seg selv.Dette er min historie.Min PolarPrat.Og kanskje den mest personlige praten jeg har hatt på 78 grader nord.Jeg er utrolig glad for at Mari Brommeland fra episode 2 ville sette seg ned med meg og avslutte PolarPrat sammen med meg <3 Men… trodde du dette var slutten, så tok du litt feil.Neste uke kommer nemlig en liten bonusrunde, hvor jeg skal oppsummere hele PolarPrat-reisen, menneskene, historiene, favorittøyeblikkene og alt det andre som har skjedd på veien.Så én episode til. Bare fordi jeg ikke klarer å gi slipp helt ennå.Takk for alle historiene.Takk for alle menneskene.Og takk, Svalbard. ❤️

Hva får et menneske til å forlate en hverdag med tusenvis av kollegaer, for å flytte til et samfunn med bare en håndfull?For Christian Skottun startet historien med Svalbard allerede i 1989. I 2013 kjente han at han ville tilbake. Og da han i 2019 egentlig var på vei til Bangladesh, dukket muligheten på Svalbard opp, og Christian snudde nesten flyet.I dag befinner han seg midt i en tid hvor Svalbard er i stor endring. Christian er daglig leder i Telenor Svalbard, og vi snakker om sikkerhetspolitikk, teknologi og hvordan Longyearbyen har utviklet seg til en liten metropol langt nord. Men også om infrastrukturen som skal få et moderne samfunn til å fungere på 78 grader nord.Hvorfor er det ikke mobildekning på Vindodden? Og hvorfor kan det faktisk være et sikkerhetsspørsmål å skru av roaming når du beveger deg utenfor Longyearbyen?Vi snakker også om det som kanskje er vanskeligere å måle: Hva gjør Svalbard med menneskene som bor her?Christian forteller om følelsen av å sitte alene på en liten fjelltopp en klar vinterkveld, uten et vindpust, en fugl eller et fly i nærheten, bare stillheten og lyden av sitt eget hjerte. Om hvor mange isbreer man kan kjøre over før det slutter å føles fantastisk. Og om hvorfor akkurat dette stedet fortsatt betyr så mye.Men Svalbard handler også om mennesker. Om relasjoner man vet kan være midlertidige. Om de som kommer hit på jakt etter noe, og de som kanskje kommer hit på flukt fra noe. Og om hva det egentlig krever av et menneske å trives her.Vi snakker om rekruttering, om hva Christian ser etter når han bygger et team, og om hvordan man skaper et familiesamfunn på et sted hvor besteforeldre, familie og det store sikkerhetsnettet hjemme ikke nødvendigvis finnes.For hvordan designer man et samfunn når flybillettene er dyre, helsetilbudet begrenset og man lever tett på de samme menneskene?Og kanskje det største spørsmålet av alle:Hva skal Svalbard være i fremtiden?Når gruvene stenger og samfunnet endrer seg – hva skal vi bygge videre på? Hvordan skaper vi et bærekraftig samfunn som faktisk kan fungere over tid?Helt til slutt snakker vi om hva Svalbard er for Christian. Om hva som er verdifullt. Hva som er vakkert og unikt. Og om kulturminnene vi velger å ta vare på, og historien vi ønsker å fortelle videre til de som kommer etter oss.Dette er PolarPrat episode 30 med Christian Skottun.

Denne episoden er kanskje litt ekstra personlig. Ragnhild er nemlig ikke bare en Svalbardboer, grafisk designer, fotograf og tidligere Gruve 3-guide. Hun jobbet også med miljøprosjektet da Svea ble avviklet. Og kanskje viktigst av alt: hun er en av mine aller beste venner her oppe, OG hun er faktisk personen som har designet logoen til PolarPrat! Ragnhild kom til Svalbard for å jobbe i søsterens interiørbutikk. Noen måneder senere var hun guide i Gruve 3. Så gikk turen til Svea, hvor hun jobbet med miljøprosjektet i forbindelse med avviklingen av gruvesamfunnet der. Det ble to år med en ganske annerledes hverdag, og hun samlet selvfølgelig opp en del historier som vi måtte snakke om.Etter Svea begynte hun på UNIS, samtidig som hun bygde videre på sitt eget foretak som grafisk designer og fotograf. Hun har jobbet frilans helt siden hun kom til Svalbard, og det siste året har hun hatt permisjon fra UNIS for å satse fullt på seg selv og firmaet.Vi snakker om friheten ved å jobbe for seg selv, om drømmen om å skape sin egen vei, og om hvordan det er å tørre å satse på noe man har bygget over tid.Ragnhild har også designet den nye midlertidige gruveutstillingen på Svalbard museum, så denne episoden inneholder faktisk både litt kultur, litt historie og en god dose latter.Men kanskje det mest interessante er spørsmålet om hvor hjemme egentlig er.Ragnhild har bodd hele sitt voksne liv på Svalbard. Hun har sagt hade til mange venner som har flyttet ned, og kjenner på en ensomhet som kan være vanskelig å sette ord på.Så hvorfor blir hun?Hva er det egentlig som holder henne her, og hvordan føles tanken på et liv på fastlandet når man egentlig aldri har levd det livet?Vi snakker også om to turer som har satt seg skikkelig i hjertet. Én helt nord. Én helt sør.Om å være værfast i telt i to døgn. Om hvor mye vær man egentlig tåler før man begynner å revurdere alle livsvalgene sine. Og om at selv etter ni år på Svalbard, er det fortsatt masse Ragnhild har lyst til å oppleve.Og kanskje er det nettopp det jeg liker aller best med PolarPrat: alle de forskjellige historiene som finnes her oppe, og menneskene som gjør Svalbard til det det er.Dette er en episode om vennskap, tilhørighet, eventyr, og spørsmålet om hvor hjemme egentlig er.

I dag har jeg besøk av en mann som påstår at han ikke er svalbardianer. Det er i seg selv en ganske drøy påstand når man har bodd på Svalbard i ni år, men Thomas So står hardt på sitt. Han er altså fortsatt ikke svalbardianer, han bare bor her, jobber her, trener her, lager musikk her og har gjort det i snart et tiår. Så får vi andre avgjøre hvor grensa går.Thomas er arkivar, men han understreker også at han ikke ser på seg selv som en typisk arkivar. Det finnes for øvrig bare fire arkivarer på hele Svalbard, så det er kanskje ikke et yrke hvor man får testet gjennomsnittet så veldig ofte.Han flyttet hit på grunn av økonomien, men har etter hvert fått et ganske allsidig Svalbard-liv. Han jobber som arkivar, driver med vektløfting og produserer musikk, og ikke minst: Han er mannen bak musikken til PolarPrat!!Og det merker vi også i stua. Thomas har nemlig krevd at vi skal holde mikrofonene gjennom hele episoden, slik at lyden blir best mulig. For han er jo tross alt musikkprodusent. Så her sitter vi altså og holder mikrofonene med en ostehøvel og en slikkepott. Det er tydeligvis ikke nok å bare trykke på «record» når man har en musikkprodusent i rommet.Vi blir selvfølgelig bedre kjent med hverdagen hans og hvordan det egentlig er å leve på Svalbard. For Thomas føler blant annet at han går på fjelltur hver eneste dag når han går til jobb. Jeg må si at jeg ler litt av det, ikke av Thomas, men av selve konseptet. På Svalbard kan altså arbeidsveien være dagens trimøkt, og man trenger tydeligvis ikke være Lars Monsen for å bo her oppe.Vi skrur også tiden tilbake til koronapandemien og snakker om hvordan livet var på Svalbard da verden plutselig stengte ned. Thomas forteller blant annet om hvordan man kunne måtte stå i kø i flere timer for å få lov til å trene. Og på sykehuset hadde man én respirator. Det gir et ganske spesielt innblikk i hvor annerledes situasjonen kunne være her oppe, langt nord i verden.Vi skal selvfølgelig også snakke om PolarPrat-låta og hvordan Thomas endte opp med å lage musikken til denne podcasten.Og så skal vi innom en av de naturopplevelsene som virkelig minner oss på hvorfor folk blir værende her oppe. Thomas våknet en gang og så nordlyset fra soveromsvinduet. I stedet for å snu seg rundt og sovne igjen, bestemte han seg for å gå opp til vannledningstårnet. Der fikk han et sånt magisk Svalbard-øyeblikk som er vanskelig å beskrive med ord – men som kanskje forklarer litt av hvorfor en mann som egentlig ikke mener han er svalbardianer, har blitt boende her i ni år.Så i denne episoden blir det arkiv, vektløfting, musikk, korona, nordlys, fjellturer på vei til jobb, og en god dose Thomas So.Og husk: Hold mikrofonen. Hele episoden. Thomas har bestemt det.Velkommen til PolarPrat, Thomas!

Hun forelsket seg i Svalbard på ferie. Såpass at hun kom tilbake. År etter år. Først som sesongarbeider, med et mål om å finne en jobb, og et liv, hun faktisk kunne trives med over tid.I dag er Mari Grongstad daglig leder i Sport 1 på Svalbard. Og i denne episoden av PolarPrat får vi et ærlig, varmt og til tider ganske rått innblikk i livet bak butikkdisken i Longyearbyen.Hvordan er det egentlig å drive sportsbutikk på Svalbard? Og hvordan fungerer det når fem butikker både er konkurrenter og kolleger? For her handler det ikke bare om å konkurrere om kundene, det handler også om å stille opp for hverandre, dele erfaringer og være en del av det samme lille samfunnet.Mari forteller også om valget om å forlate en trygg jobb hun hadde hatt siden hun var 18 år. Et stort steg, men kanskje også et nødvendig steg. Og selvfølgelig kommer vi inn på noe som betyr mer enn både stillingstitler og arbeidsoppgaver: et godt arbeidsmiljø.For hvordan er det egentlig å leve tett på mennesker i et lite samfunn langt mot nord?Vi snakker om bygdedyret. Om ensomhet. Om det å finne sin plass. Men også om fellesskap, tilhørighet, vennskap, og kjærlighet.Og akkurat når jeg tror samtalen ikke kan bli bedre, klinker Mari til med en skikkelig PowerTalk om kvinnene på Svalbard! Om hvor rå de er. Hvor sterke de er. Og hvor fantastisk det samfunnet vi får være en del av faktisk er.Dette er en episode om å tørre å velge annerledes, om mennesker, arbeidsmiljø og livet i verdens nordligste lokalsamfunn.Velkommen til PolarPrat episode 27, med Mari Grongstad!

De første tre minuttene av denne episoden går egentlig med til én ting: latter. For hva skjer når to personer fra samme sted plutselig møtes langt, langt nord på Svalbard, og begge sitter og lurer på hvordan i all verden de endte opp her?Simen Lensnes kom til Svalbard som elektriker. I dag har han en solid historie å fortelle om livet i Gruve 7, gruvedrift, mørket der nede, og ikke minst menneskene som jobber inne i fjellet.Vi tar turen ned i gruva og snakker om hva det egentlig innebærer å være elektriker der. Simen forklarer også hva de forskjellige fargene på hjelmene betyr, og gir oss et lite innblikk i en verden de færreste av oss får se fra innsiden.Vi kommer selvfølgelig ikke utenom hendelsen i 2020, da vannet oversvømte Gruve 7. Hva skjedde egentlig, hvilke konsekvenser fikk det, og kanskje viktigst: hva kunne ha skjedd?Men Gruve 7 går mot slutten, og det gjør at vi også får en ærlig prat om nedleggelsen. Hvordan er det å stå midt i en arbeidsplass som forsvinner? Hva skal gruvearbeiderne egentlig gjøre etterpå? Og hvilke muligheter finnes på Svalbard når en hel industri er på vei inn i historiebøkene?For her oppe finnes det et ganske spesielt arbeidsmarked. Du kan komme til Svalbard for å jobbe med det du er utdannet til, men du kan også ende opp med å jobbe med noe du aldri i verden hadde trodd at du skulle drive med.Så var det Simens egne fremtidsplaner.Han skal nemlig flytte ned fra Svalbard.Problemet er bare at… det skulle han i 2023 også. Tre uker senere var han tilbake.Så spørsmålet blir selvfølgelig: Klarer Simen å holde seg på fastlandet denne gangen, eller tar Svalbard kvelertak på ham igjen?Vi snakker også om mørket i gruva. Ikke bare mørket du ser, men mørket som gir rom for samtaler. Hva snakker egentlig gutta om når de jobber under bakken, langt borte fra dagslys og resten av verden?Og når Simen ikke er under bakken, finner du ham gjerne ute i naturen. Favorittstedet hans? Ny-Ålesund. Vi snakker om stedet, folka der og hvorfor Simen synes akkurat dette lille samfunnet er så bra.Men episoden tar også en ganske alvorlig vending.Simen forteller om en scooterulykke som kunne fått et langt verre utfall enn den faktisk gjorde. En historie som minner oss på hvor fort ting kan gå galt på Svalbard, og hvor viktig gode rutiner, forberedelser og sikkerhet er når man legger ut på tur.For hva gjør du egentlig når uhellet først er ute?Simen deler sine beste tips til hva du bør ha med deg, hva du bør tenke på, og hva du faktisk bør gjøre hvis turen plutselig ikke går helt etter planen.Fra latter og tilfeldige møter til gruvearbeid, mørke, nedleggelse, fremtidsplaner, Ny-Ålesund og en scooterulykke som kunne endt veldig annerledes.Bli med på en ny PolarPrat, denne gangen med Simen Lensnes.

I episode 25 møter vi Pål Graving, bedre kjent som Pål på polet. Vi får bli med bak kulissene på Nordpolet og høre hvordan det er å jobbe et sted hvor alkohol både er en vare, et samfunnsansvar og noe som kommer med… rasjoneringskort. Vi snakker om alkoholloven, kvoter, ansvar og hvordan Nordpolet faktisk påvirker livet i Longyearbyen. Men selv om "alle kjenner Pål", så er det ikke sikkert du kjenner hele historien hans. For hva skjer når drømmen om å flytte til Svalbard og jobbe på verdens nordligste Vinmonopol plutselig blir satt på pause av en alvorlig sykdom? Og hvordan er det egentlig å komme tilbake, og starte livet på nytt, 78 grader nord?Pål forteller også åpent om sykdommen som nesten satte en stopper for Svalbard-drømmen, rehabiliteringen og hvordan hverdagen ser ut i dag.Og Pål er kanskje ikke helt som de fleste andre jeg har hatt på besøk. Mens mange av gjestene mine elsker fjellturer, toppturer og alt som innebærer å gå unødvendig langt oppover, trives Pål aller best nede i Longyearbyen. Heldigvis finnes det både quiz, golf og treningsrom her.Apropos quiz: Pål er selv quizmaster, så selvfølgelig måtte han få en surprisequiz i denne episoden. Men hvordan går det når quizmasteren plutselig sitter på andre siden av bordet? Så finn frem kaffekoppen eller kanskje vinglasset og bli med på en prat om kjærlighet, Nordpolet, quiz og livet 78 grader nord. 

Hva skal egentlig til for at et sted du flyttet til for jobb, plutselig føles som hjemme?Isabelle Johansen flyttet til Svalbard for tre år siden etter å ha studert reiseliv, en utdanning hvor Svalbard stadig dukket opp som en pioner innen reiseliv. Hun hadde allerede bodd i flere land, men det var hit hun skulle flytte. I dag jobber hun i Visit Svalbard, midt i et reiseliv som er i stadig utvikling.I denne episoden snakker vi om det å komme ny til Svalbard, og hvor lang tid det egentlig tar før man føler at man hører til. Isabelle forteller om hvordan den første mørketiden var et sjokk, og hvorfor mørketid nummer to ble en helt annen opplevelse. Hun deler også sine beste tips til deg som synes mørketiden kan være tung.Vi dykker ned i reiselivet på Svalbard og rollen Visit Svalbard spiller i samfunnet. Hvordan har turismen utviklet seg de siste årene? Og har turismen virkelig «tatt over» etter at gruvedriften har blitt redusert? Isabelle avslører noen av mytene rundt turismen på Svalbard, og vi snakker om cruiseturisme, hvordan antallet besøkende reguleres og hvordan turistene som kommer hit har endret seg, både når det gjelder nasjonalitet, alder og hva de ønsker å oppleve.For Longyearbyen er lite. Veldig lite. Her står du sjelden i kø, du trenger nesten aldri å skynde deg, og det føles som om naturen og menneskene alltid er like rundt hjørnet. Kanskje er det nettopp derfor så mange kommer hit for en kort periode, og ender opp med å bli.Men hvordan finner man egentlig sin plass i et samfunn hvor folk stadig kommer og går? Hva skal til for å trives som ny på Svalbard? Og hvorfor må du selv ta så mye initiativ for å bli kjent og finne din plass?Vi snakker også om hvorfor så mange forelsker seg i Svalbard, og hvorfor et sted som egentlig bare skulle være et midlertidig stopp, plutselig blir hjemme.Og helt til slutt gir Isabelle sine beste råd til deg som drømmer om å besøke Svalbard, slik at du får mest mulig ut av oppholdet ditt.En episode om å finne hjem langt nord, om mørketid, turisme, tilhørighet og det helt spesielle samfunnet vi har her på Svalbard.

For the first time ever, PolarPrat is in English, and in this episode, I’m joined by Giom Bonvin, a PhD student at UNIS studying one of the Arctic’s greatest mysteries: Ghost aurora.Giom moved to Svalbard during the polar night, having never experienced the landscape in daylight. When the light finally returned, the mountains slowly revealed themselves, and he realised just how different life in the High Arctic would be.From a seven-hour snowmobile trip after only five minutes of training, to witnessing spectacular pink Arctic light, Giom has quickly embraced the adventure.We go behind the scenes of aurora research and explore ghost auroras, white Northern Lights, and whether Svalbard really is one of the best places on Earth to study them.But this episode is also about what happens when you move to the other side of the world. What is it like to be a foreigner in a tiny Arctic community? How do you build a life when you don’t speak the language? And how do you know whether you’ve just bought milk or kefir?Giom speaks seven languages, is learning Norwegian, and somehow manages to balance a PhD with an impressive amount of adventures. We talk about time management, making the most of your time, and why three years in Svalbard might not feel nearly long enough.Science, adventure, culture, the Northern Lights, and a little Norwegian lesson along the way.This is Giom’s Svalbard story.