Noen har snakket sammen

Postbudet kjenner hver krik og krok i landet. Det vet om hvert hus og hver leilighet der det bor folk, og er av og til den eneste som er på besøk. Nå foreslår regjeringen i statsbudsjettet at brevene skal komme én gang i uka. Da kan 2000 av 3000 postbud miste jobben.Helene Skeibrok leder Fagforbundet, som går til politisk streik mot kuttet. Hun Axel Fjeldavli hvorfor hun kaller forslaget en av norgeshistoriens største masseoppsigelser, og hvorfor tretti år med omstilling i Posten ikke har forberedt noen på akkurat denne. Fagforbundet vil heller la postbudene ringe på hos alle over 75 år, med posten og med beskjeder fra kommunen. Ordningen heter dørterskeltjeneste og er prøvd ut i ni kommuner. Programleder: Axel Fjeldavli Produsent: Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram, TikTok og Facebook

På Ørlandet blåser det sterk kuling over hundre dager i året. Der vokste Gunn Karin Gjul opp, på et småbruk med en mor fra Bonde- og småbrukarlaget, og der lærte hun å stå i motvind. Det kom godt med da hun i 1993 kom inn på Stortinget som ung EU-motstander, i et parti der flertallet ville inn.Gunn Karin Gjul er ny daglig leder i Tankesmien Agenda. I samtale med Axel Fjeldavli forteller hun om hersketeknikkene fra EU-kampen, og hvorfor det hun sto i da er barnemat mot hetsen politikere får i dag. Hva gjør man med et Frp som måles til over 35 prosent? Og hva er viktigst av politikk, statistikk og følelser? Nevnt i episoden:Agendas rapport om netthets mot politikere (laget av Analyse & Tall) https://kommunikasjon.ntb.no/pressemelding/19098402/ny-rapport-markant-okning-av-netthets-mot-politikere?lang=noSentios oktobermåling: Frp 35,3 prosent https://www.finansavisen.no/politikk/2026/10/26/8390386/frp-setter-rekord-pa-ny-maling-flertall-med-hoyreNRK-serien «Makta»Programleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Kan et murpåbud fra 1600-tallet tegne kartet for klasseskiller i Oslo? Og har kartet endret seg siden den gang?Jørn Ljunggren er forsker ved NOVA på OsloMet og redaktør for den nye boka «Oslo – samme by, ulike livssjanser». Der har en rekke forskere skrevet om hvordan ulikheten i hovedstaden ser ut nå. Han forteller Axel Fjeldavli hvorfor arbeiderklassen i byen har krympet fra omtrent halvparten av befolkningen i 1970, til 17 prosent i dag, og hvorfor kulturfolket har flyttet fra vestkantens østkant til Torshov og Sagene. Han forklarer også hvorfor planene om sosial miks i nye boligprosjekter som regel blir borte før de første boligene står ferdige, og hvorfor han heller ville byttet foreldre enn nabolag.Nevnt i episoden:«Oslo – samme by, ulike livssjanser», redigert av Jørn Ljunggren (Cappelen Damm, gratis å lese) https://doi.org/10.23865/cdf.304«Oslo – ulikhetenes by», redigert av Jørn Ljunggren (Cappelen Damm Akademisk, 2017)Programleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Geert Wilders brukte to tiår på å foreslå at Koranen skulle forbys og moskeene stenges, og han har levd med politibeskyttelse siden 2004. Da han startet Frihetspartiet i 2006, sto han på ytterste kant av nederlandsk politikk. I dag regnes han som den moderate, uten at han har flyttet seg noe særlig. Det har vokst fram partier til høyre for ham, og resten av det politiske landskapet har kommet ham i møte.Rosan Smits er statsviter, har forsket på borgerkrig og flyktningkriser for FN, EU og det nederlandske utenriksdepartementet, og var nestleder for konfliktforskningsenheten ved Clingendael-instituttet før hun i 2017 gikk inn som assisterende sjefredaktør i De Correspondent. Nylig ga hun fra seg redaktørjobben for å skrive på heltid. Boka «Dit is fascisme» har utløst kraftig debatt i Nederland, blant annet fra historikere som mener hun reduserer fascismen til ren strategi og skriver ideologien ut av bildet.Nevnt i episoden:«Dette er fascisme» av Rosan Smits (De Correspondent, 2025)«The Anatomy of Fascism» av Robert O. Paxton — modellen med fem faser«On Tyranny» av Timothy Snyder Project 2025, utarbeidet av Heritage FoundationZanny Minton Beddoes' intervju med Elon Musk i The Economist (juli 2026)BBCs sensur av Rutger Bregmans Reith-forelesning om Donald TrumpProgramleder: Axel FjeldavliProdusert av Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Høsten 2015 kom det 163 000 asylsøkere til Sverige, over 9 000 i uka på det meste. Mottakssystemet brøt sammen, folk ble innkvartert i telt og sovesaler, og statsministeren som i september hadde sagt «Mitt Europa bygger inte murar», innførte grensekontroll i november. Ti år seinere har landet som knapt turte å si ordet «svensk kultur» høyt, fått sin egen kulturkanon.Grete Brochmann er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og har ledet to offentlige utredninger om innvandring og velferdsstat. Hun har fulgt den svenske kanonprosessen tett: hundre punkter der Strindberg og Bellman deler plass med Nobelprisen, Ikea, Saltsjøbadsavtalen og pappapermisjonen (Abba kom ikke med!). Axel Fjeldavli spør hvorfor Sverige snudde så brått, hva som skjer med et land som slutter å snakke om sin egen kultur, og om Norge burde lage sin egen kanon.Underveis: hvorfor annengenerasjons innvandrere som har gjort alt riktig fortsatt ikke føler seg norske nok, hvorfor Brochmann mener det handler om noe annet enn rasisme, hva bosegregering gjør med den norske modellen, og hva det betyr at ingen lenger har hørt låta som ligger øverst på hitlista.Nevnt i episoden:«En kulturkanon för Sverige» (SOU 2025:92), utredning ledet av historiker Lars Trägårdh regeringen.seNOU 2017:2 «Integrasjon og tillit» — Brochmann II regjeringen.no«Velkommen statsborger i Norge» — gaveboka nye norske statsborgere får under seremonien regjeringen.noGrete Brochmanns om svensk kulturkanon «Kultur kan læres, og kultur kan forandres», Morgenbladet morgenbladet.noProgramleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram, TikTok og Facebook

I 1978 gikk viseadministrerende direktør i Statoil tilbake til sin gamle arbeidsplass, Institutt for atomenergi, med et problem: Norge satt på olje og gass som lå for dypt til at det lønte seg å hente den opp. To forskere sa de hadde en litt vill idé. Det tok flere tiår før den var i drift, og teknologien har siden spart oljeindustrien for milliarder. De to er det ingen som har hørt om.Slik ser innovasjon som regel ut, mener Pål Nygaard, professor ved Handelshøyskolen BI. Han har skrevet kapittelet «Innovasjon i den virkelige verden» i den nye antologien «For rikt for hvem?», som er et svar på Martin Bech Holtes «Landet som ble for rikt». Nygaard mener Bech Holte går rett i det han kaller store mann-fortellingen: at innovasjon kommer fra noen få geniale menn som bare må slippes løs, med lavest mulig skatt og minst mulig regulering. Aksel Fjelldavli spør ham om Norge faktisk har et innovasjonsproblem, hvorfor 90-tallet ikke ble en gullalder av deregulering alene, og hva mytene rundt Sam Eyde, Elon Musk og Peter Thiel gjør med politikken.Nevnt i episoden:«For rikt for hvem? Fakta, myter og framtidsvisjoner i norsk økonomisk politikk», redigert av Ali Esbati (Res Publica) https://respublica.no/produkter/for-rikt-for-hvem/«Landet som ble for rikt» av Martin Bech Holte (Kagge Forlag)Mariana Mazzucatos arbeid om statens rolle i innovasjonJoseph Schumpeter, og hans definisjon av innovasjonProgramleder: Axel Fjeldavli Produsent: Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Har mindretallsregjeringen endelig funnet formen? Revidert budsjett gikk lettere enn de bitre forhandlingene før jul, men spørsmålet er om roen holder. EU-spørsmålet ligger og ulmer som den store jokeren – en sak som kan sprenge de vante skillelinjene i norsk politikk. Ringvirkningene av Epstein-saken merkes fortsatt. Debatten om asylmottak i såkalte trygge tredjeland strammer til. Og over det hele: er det blitt den nye normalen at Frp, ikke Høyre, er størst på høyresiden?Axel Fjeldavli oppsummerer det politiske halvåret med Kristian Skard, politisk redaktør i Dagsavisen.Nevnt i episoden:Norsk Monitor (Ipsos) –  «landet som ble innadvendt»Programleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram, TikTok og Facebook

Noen av de aller, aller rikeste i Norge betaler en langt mindre andel i skatt enn en vanlig helsefagarbeider eller drosjesjåfør. Pengene blir stående i selskapet, urørt av skattemyndighetene, helt til du selv bestemmer deg for å ta dem ut. For de aller rikeste kan skatt være noe man utsetter (gjerne til man har flyttet til Sveits).Axel Fjeldavli har fått besøk av skatteforsker Andreas Økland, som har skrevet etterordet til den norske utgaven av Gabriel Zucmans «Milliardærer må også betale skatt», og Agenda-rådgiver Morgan Alangeh, som har skrevet en artikkelserie om skattekommisjonen. De går gjennom Zucmans forslag om en minimumsskatt på 2 prosent for formuer over 100 millioner euro og hva exit-skatten har å si når de rikeste lett kan pakke sakene og styre selskapet videre fra en Teams-skjerm i Luzern.Nevnt i episoden:«Milliardærer må også betale skatt» av Gabriel Zucman Agenda Magasins artikkelserie om skattekommisjonen og formuesskatten, av Morgan Alangeh Thomas Pikettys «Kapitalen i det 21. århundre» (2012) — nevnt som forløperen til Zucmans arbeid med å beskrive ulikhetProgramleder: Axel Fjeldavli Produsert av Steinar Jung-Lian«Noen har snakket sammen» er laget av Tankesmien AgendaFølg oss på Instagram

Et oliventre på Kreta har gitt frukt i over 3000 år. Det sto der da minoerne bygde palasser, da romerne erobret øya og da ottomanene opprettet det kretiske emirat. Hver høst bærer det fortsatt frukt, men kan klimaendringer bety den siste olje for Middelhavet? Stian Bromark er ansvarlig redaktør i Agenda Magasin, eier to olivenlunder på Kreta og er aktuell med boka «Min greske olivenlund» (Res Publica). For selv om oliventrærne hans er 400 år gamle og gir olje av ypperste kvalitet, har de siste fem årene bydd på en god del trøbbel: tørke som tar avlinger, svømmebasseng som stjeler vannet, og en olivenflue som trives stadig bedre i de milde vintrene. Noen bønder har allerede gitt opp — og om ikke den lukrative turistbransjen frister, passer klimaet nå bedre til å plante mango og avokado (!) enn de tradisjonsrike oliventrærne.Dette er siste episode i serien vår om landbruk.Nevnt i episoden:«Min greske olivenlund» av Stian Bromark Rapporten «Klimaendring utfordrer det norske matsystemet» (Vista Analyse, Ruralis og NIBIO, på oppdrag fra Miljødirektoratet, 2022) Rapporten «Klima i Norge 2100»Programleder: Astrid Dypvik Produsent: Steinar Jung-LianNoen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda:  Følg oss på: InstagramFacebookLinkedInTikTok

På papiret er inntektsgapet tettet. Årets jordbruksavtale gir bøndene en ramme på 3,71 milliarder og et løft på 91 000 kroner per familieårsverk. Akkurat nok til å lande på nivå med andre grupper i 2027, slik Stortinget har krevd. Men Nationen-kommentator Hans Bårdsgård er ikke overbevist. Han peker på at nesten hele doblingen i budsjettoverføringer har gått rett til å dekke kostnadseksplosjonen, at normeringen trekker fra inntekt bonden aldri ser, og at egenkapitalen i fjøset ikke gir avkastning slik den ville gjort andre steder. Resultatet er at den reelle inntekten ligger langt under det offisielle tallet. Han har dekket norsk landbrukspolitikk i årevis og selv drevet kornproduksjon i Trøndelag. Her forklarer han årets jordbruksoppgjør, med innsendte spørsmål fra blant andre Geir Pollestad og matskribent Siri Helle.Nevnt i episoden:Riksrevisjonens undersøkelse av norsk landbrukspolitikk og matsikkerhet (2023)Bondeopprøret (2021)Opptrappingsvedtaket for jordbruk (1975)Programleder: Astrid Dypvik Produsent: Steinar Jung-LianNoen har snakket sammen er laget av Tankesmien Agenda:  Følg oss på:InstagramFacebookLinkedInTikTok