Finansredaksjonen

Demokratene knuste Trump i historisk mellomvalg. Dette får konsekvenser for amerikansk politikk og gir et håp til Europa om en mulig vei videre med USA som alliert. I en spesialepisode av DN-podkastene Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen analyserer Anita Hoemsnes, Frithjof Jacobsen, Simen Ekern og Terje Erikstad hva valgresultatet betyr for USA, Europa og verdens økonomi.Demokratene gjorde et langt sterkere valg enn både meningsmålinger og eksperter hadde ventet, og tok store seire i stater som lenge har vært republikanske bastioner. Fra Washington beskriver Frithjof Jacobsen resultatet som en «voldsom triumf» for Demokratene og et mulig tegn på at MAGA-bevegelsens grep om amerikansk politikk er i ferd med å løsne. Velgernes misnøye med høyere priser, Trumps politikk og anklager om korrupsjon skal ha bidratt til en bred mobilisering mot Republikanerne.Samtidig peker finansredaktør Terje Erikstad på at amerikanernes økonomiske pessimisme har vært langt større enn de økonomiske nøkkeltallene skulle tilsi. Valgresultatet kan være et uttrykk for en dypere misnøye med retningen landet har tatt under Trump.I Europa blir resultatet møtt med både lettelse og bekymring. Utenrikskommentator Simen Ekern mener mange europeiske ledere opplever at de har fått et pusterom, men advarer om at Trump fortsatt kan få stor innflytelse på utenrikspolitikken de siste årene av presidentperioden.Har velgerne sendt Donald Trump mot utgangen av amerikansk politikk, eller går USA bare inn i en ny fase av den samme konflikten? Hør hele diskusjonen i denne fellesepisoden av Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Anthropic på vei mot historiens største børsnotering uten at investorene får være med å bestemme veien videre.KI-selskapet Anthropic, kjent for språkmodellen Claude, har offentliggjort det over 400 sider lange prospektet før sin varslede børsnotering. Dokumentet gir et sjeldent innblikk i et selskap som både advarer om at kunstig intelligens kan true menneskeheten og samtidig planlegger investeringer i en skala verden knapt har sett maken til.I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hva som skjuler seg bak tallene. Anthropic ventes å bli verdsatt til mellom 1500 og 2000 milliarder dollar, og kan dermed stå foran den største børsnoteringen noensinne.Selskapet skiller seg også ut ved at makten ikke ligger hos aksjonærene. De syv grunnleggerne skal kontrollere flertallet av stemmene, mens nye investorer i praksis får liten innflytelse.Bak de enorme verdsettelsene ligger et gigantisk veddemål: at kunstig intelligens vil endre arbeidslivet, vitenskapen og verdensøkonomien. For å komme dit trengs stadig mer datakraft, energi og kapital. Samtidig vokser bekymringen for både strømforbruk, datasentre og hvilke jobber som kan forsvinne.Hva er egentlig forretningsmodellen til Anthropic? Hvor realistiske er vekstforventningene?Og hvem blir vinnerne dersom KI-revolusjonen lykkes?Det diskuterer Finansredaksjonen i denne ukens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

FT-journalist Robin Wigglesworth er en av relativt få optimister i dagens obligasjonsmarked. Ikke så rart når han sett hvordan markedet har klart seg gjennom krise etter krise siden 1100-tallet.Financial Times- journalist og redaktør for FT Alphaville, finansbloggen til Financial Times, Robin Wigglesworth, har skrevet en hel bok om hvorfor vi bør bli mer opptatt av obligasjoner. Lite visste han hvor aktuell boken ville bli. – Det er et utrolig spennende tidspunkt i verdens økonomiske historie, hvor de statsunderskuddene er jo det største siden annen verdenskrig i mange tilfeller og finanskriser. Og det at det skjer en tid hvor det er ikke noe pandemier, ingen økonomiske kriser, ingen kriger, ikke noe større nå, er bekymringsfullt, sa Wigglesworth som gjest i ukens episode av Finansredaksjonen.I ukens episode av Finansredaksjonen, som ble spilt inn på økonomifestivalen Kåkånomics i Stavanger, sammenligner Wigglesworth dagens situasjon i obligasjonsmarkedet med tidligere kriser. KI-selskapene jakt på penger og forgjeldede lands stadig økende rentebelastning har gjort obligasjonsmarkedet nesten hetere enn aksjemarkedet og det sier en del. Hør hvordan den første obligasjonen i Venezia på 1100-tallet gjorde bystaten styrtrik, og hvordan det var mulig for skotten Gregor McGregor å svindle mange tusen personer til å tro at de kjøpte obligasjoner i et land som viste seg å ikke eksistere. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Akers sterke kursoppgang det siste året har i stor grad vært drevet av datasenterutvikleren Nscale. Nå peker pilene ned. Datasentre har gått fra å være en anonym del av internettets infrastruktur til å bli selve motoren i KI-revolusjonen. De fire største amerikanske teknologiselskapene ventes alene å investere rundt 700 milliarder dollar i år i datasentre, strøm og databrikker.Men den enorme optimismen rundt datasentre møter nå større motstand. Flere investorer stiller spørsmål ved hvor realistiske verdsettelsene er.Dette snakker vi om i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av DN.Midt i vekstbølgen står britiske Nscale, der Kjell Inge Røkke-eide Aker eier 23 prosent. Selskapet utvikler store KI-datasentre i Europa og USA, blant annet i Narvik, der tilgang på rimelig kraft og kaldt klima gir store fordelerNscale er blitt en viktig forklaring på Akers kraftige kursoppgang det siste året. Da Financial Times tidligere rapporterte at selskapet siktet mot en børsverdi på rundt 35 milliarder dollar, bidro det til å løfte forventningene til verdien av Akers eierandel. Nscale har sikret avtaler og intensjoner verdt titalls milliarder dollar, men mange av anleggene er fortsatt ikke bygget, og finansieringen er ikke fullt på plass. Investorene har i stor grad priset inn forventninger om at Nscale skal bli en av Europas ledende datasenteraktører. Samtidig vokser utfordringene for hele industrien. Datasentre krever enorme mengder strøm, og både i USA og Norge møter nye prosjekter økende lokal motstand. Kritikerne peker på høyere kraftforbruk, press på strømnettet og begrensede lokale ringvirkninger når anleggene først er i drift.Til tross for usikkerheten fortsetter kappløpet. Teknologiselskaper, investorer og myndigheter ser på tilgang til datakraft som avgjørende for å vinne kampen om kunstig intelligens. Derfor strømmer kapitalen fortsatt inn i sektoren, men i roligere tempo. Stadig flere spør om investeringene kan forsvares økonomisk.Hør Finansredaksjonens episode om datasenter generelt og Nscale og Aker spesielt. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Regjeringen selger inn skattekuttet på 6,4 milliarder kroner som en storsatsing i statsbudsjettet. Kuttet utgjør knappe 0,3 prosent av det samlede budsjettet. I ukens episode av Finansredaksjonen og Den politiske situasjonen er det statsbudsjettet spesial. Forskjellen mellom hva som presenteres som satsinger i statsbudsjettet for neste år og hva det virkelig brukes mye penger på er gedigen. Faktisk bruker staten nå like mye på uføretrygd og foreldrepenger som på hele Forsvaret, og det til tross for at nettopp Forsvaret er det regjeringen sier de satser mest på. Kutt i skatten på 6,4 milliarder kroner til de som er i arbeid er lite når man betaler ut over 300 milliarder kroner til de som ikke er i arbeid. Budsjettet er likevel langt fra ekspansivt. Regjeringen holder oljepengebruken på 2,7 prosent av fondets verdi, godt under handlingsregelens tre prosent. Finansdepartementets egne beregninger tilsier at budsjettet samlet sett er «om lag nøytralt» for norsk økonomi.Bjerkholt mener samtidig at debatten om renter og inflasjon har fått for stor plass.– Det er mye viktigere hva man bruker pengene på og hvordan man bruker dem enn om inflasjonen går opp 0,1 prosentpoeng, sier han.I podkasten diskuteres også hva som skjer dersom Oljefondet får et kraftig tilbakeslag. Ifølge finansredaktør Terje Erikstad kan et stort børsfall tvinge frem betydelige innstramninger i statens pengebruk. Samtidig argumenterer kommentator Bård Bjerkholt for at Norge ikke nødvendigvis bruker for mye av oljeformuen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Trumps eksportforbud for diesel kan doble prisen, sier SEBs råvareanalytiker Bjarne Schieldrop.Gjesten i ukens episode av Finansredaksjonen har analysert råvaremarkeder i over 25 år, men har aldri sett en lignende situasjon som nå. I episoden forklarer Schieldrop hvorfor oljemarkedet er så kaotisk – og hvorfor prisen på råolje langt fra forteller hele historien om hva det koster å fylle tanken.Donald Trump vil ha billigere drivstoff til amerikanerne før mellomvalget. Hvis Trump stanser eksporten, kan konsekvensene bli dramatiske, særlig dersom oljetransporten gjennom Hormuzstredet også stopper opp.– Prisene kan dobles over natten, sier Schieldrop om et slikt presset marked.Men grepet kan også slå tilbake på Trump. Når amerikanske diesellagre fylles opp, må raffineriene redusere produksjonen. Da lager de også mindre bensin, og bensinprisen kan stige.Schieldrop mener dessuten at krigen kan ende med en ny maktbalanse i Midtøsten: mindre amerikansk militær tilstedeværelse og større kinesisk innflytelse.Hvordan kan Trump komme seg ut av krigen og samtidig kalle det en seier? Og hvorfor finnes det flere helt ulike oljepriser?Hør Schieldrop forklare råvarekaoset i Finansredaksjonen i ukens episode. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sentralbanksjef Ida Wolden Bache er gjest i Finansredaksjonen, for å fortelle hva som ligger til grunn for rentebeslutningen i dag og veien videre.Nordmenn må forberede seg på at rentenivået kan bli høyere enn de var vant til i årene før pandemien. Det sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i ukens episode av Finansredaksjonen.Torsdag hevet Norges Bank styringsrenten fra 4,25 til 4,50 prosent. Samtidig varslet banken at renten trolig må holdes høy en tid fremover. På spørsmål om hva som blir et normalt rentenivå, svarer Wolden Bache:– Jeg tror vi må være forberedt på at rentene ikke skal tilbake til de nivåene vi hadde i tiåret før pandemien.Hun understreker at det er stor usikkerhet om hvor det normale rentenivået ligger. Norges Bank er også forberedt på å heve renten videre dersom utsiktene for prisveksten tilsier det.Sentralbanksjefen svarer også på om veien til lavere prisvekst går gjennom økt arbeidsledighet, hvordan renten påvirker kronen, og hva hun tenker om kritikken av Norges Banks beslutninger. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mens KI-topper advarer mot at kunstig intelligens kan true menneskeheten, ser DNB-forvalter Audun Wickstrand Iversen en helt annen fremtid.Den siste ukens utspill fra toppene i Anthropic, Open Ai og Grok om at utviklingen av KI-modellene må pauses for å få kontroll på sikkerheten, skremmer ikke ukens gjest i Finansredaksjonen, forvalter Audun Wickstrand Iversen i DNB Disruptive Opportunities. Han mener risikoen ved KI må tas alvorlig, men er skeptisk til de mest dramatiske spådommene om at teknologien kan utslette menneskeheten.– Nå kan vi faktisk lage et samfunn hvor maskinene gjør maskinting, og vi mennesker gjør mennesketing, sier han i ukens episode av Finansredaksjonen.Hør ukens episode der du ellers hører podkast. Iversen tror de neste årene vil vise hvor mye KI kan gjøre for oss.– Vi går nå inn i 2027, som jeg tror er et år hvor veldig mange av disse tingene som nå har vært på laboratoriestadiet, begynner å skalere. De kommer ut til deg og meg som sluttbruker.Han trekker særlig frem menneskelignende roboter, selvkjørende biler og KI-agenter som kan utføre oppgaver på våre vegne.– Vi kan ikke tenke menneskeår, vi må tenke hundeår. Så fort går det.Tross optimismen, er Iversen meget klar over at KI også kan misbrukes. Finansredaktør Terje Erikstad som har skrevet flere kommentarer om faren ved KI, mener det er viktig at risikoen ved utviklingen av KI må komme høyere opp på agendaen. Hør hele diskusjonen om KI-risiko, roboter, selvkjørende biler og Europas teknologiske muligheter i ukens episode av Finansredaksjonen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sjeføkonom Kjersti Haugland i DNB Carnegie mener Norges Bank bør sette opp renten i september, men tror ikke sentralbanksjef Ida Wolden Bache kommer til å gjøre det.Haugland er gjest i ukens episode av Finansredaksjonen, en podkast som lages av oss i DN. Hun sier rett ut: Norges Bank skulle hevet renten allerede i juni. Norsk økonomi tåler dagens rentenivå godt, mener hun, og prisen for å la inflasjonen ligge over tre prosent i over ett år er for høy. Med en oljepris som er over 100 dollar fatet etter nye krigshandlinger mellom USA og Iran, øker inflasjonsimpulsene inn i den norske økonomien, men Haugland er ikke i tvil om at så snart krigen roer seg, vil oljeprisen falle og kronen svekkes. Den norske kronen er for eksotisk til at utlendingene vil handle den uten at den er støttet av en høy oljepris. Mens svært mange ser økningen i det amerikanske statsobligasjonsmarkedet som et tegn på investorenes mistro til USA, mener Haugland rentene heller har normalisert seg og at det var nullrentenivået etter finanskrisen som var det unormale. Vi snakker også om finansminister Scott Bessents forsøk på å manipulere markedet for å få ned rentene på USAs enorme statsgjeld. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Rentene på lange statslån stiger kraftig verden over. Men det betyr ikke nødvendigvis at en finanskrise står for døren. Det kan være lavrentetiden vi har lagt bak oss som var unormal.I ukens episode av Finansredaksjonen snakker vi om hvorfor verdens renter stiger, hvor farlig den amerikanske gjeldsveksten er – og hvorfor nordmenn må venne seg til at penger igjen koster penger– Dagens rentenivå er ikke spesielt høyt. Det var mer unormalt det vi hadde under covid, med nullrenter, sier DN-kommentator Tor Christian Jensen i ukens episode av Finansredaksjonen.Etter mange år der penger nesten ikke kostet noe, har bildet snudd. Rentene på statsobligasjoner stiger i USA, Europa og Japan. Den amerikanske 30-årsrenten har nådd sitt høyeste nivå på 19 år.Bak renteoppgangen ligger blant annet en kraftig vekst i statsgjelden. I USA er statsgjelden doblet fra 2019 til 2026.– Det er en gjeldskrise i sakte kino, sier DNs finansredaktør Terje Erikstad.USA går med store underskudd selv om økonomien går svært godt. Samtidig blir det stadig dyrere å refinansiere gjelden. Erikstad mener konsekvensen ikke nødvendigvis blir en dramatisk gjeldskrise, men at stadig mer av statsbudsjettene må brukes på renter.Tor Christian Jensen er mindre bekymret for en akutt krise. Han peker på at aksjemarkedene fortsatt ligger nær rekordnivåer, amerikanske selskaper tjener svært godt og rentepåslaget på risikable selskapslån fortsatt er lavt.– Det er vanskelig å finne noen skumle advarsler, sier Jensen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.