Norwegian Centre for E-health Research podcast

Hvordan kan forskning og digitalisering bidra til tryggere legemiddelhåndtering i kommunale helse- og omsorgstjenester? I Vestvågøy kommune møtes to prosjekter som på ulike måter utforsker hvordan legemiddelhåndteringen kan bli tryggere og bedre. God legemiddelhåndtering handler om mer enn å ha oversikt over hvilke medisiner pasienten skal ha. Det krever oppdatert informasjon, egnede lokaler og god samhandling mellom alle involverte. I Vestvågøy kommune arbeides det både med et innovasjonsprosjekt om riktig legemiddelbruk hos personer med utviklingshemming og med innføring av Pasientens legemiddelliste (PLL) gjennom journalsystemet Aidn. Vernepleierne har gjennom innovasjonsprosjektet vært med på å forske frem økt kunnskap om legemiddelhåndtering. Innføringen av Aidn og PLL har imidlertid endret forutsetningene for det pågående innovasjonsprosjektet, og gjort det nødvendig å justere prosjektets retning og tilnærming. Samtidig åpner digitaliseringen for nye muligheter i arbeidet med tryggere legemiddelhåndtering. I dette webinaret får du høre om erfaringer og resultater fra de to prosjektene i Vestvågøy kommune. Vi ser nærmere på hvordan nye digitale løsninger som PLL, nytt journalsystem og elektronisk medisindispenser kan bidra til bedre oversikt og tryggere legemiddelhåndtering. Presentasjon ved Anne Gerd Granås, professor, UiT Norges Arktiske Universitet og Hilde Holand, fagutvikler, Vestvågøy kommune.

Velferdsteknologi skal bidra til å møte fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester. Men hvordan engasjerer lederne seg i implementeringsarbeidet når nye løsninger skal innføres samtidig som den daglige driften må opprettholdes? En ny studie fra fem norske kommuner viser hvordan ledere balanserer ressurser, kvalitet, medarbeiderengasjement og teknologiske utfordringer i arbeidet med digital omstilling.   Implementering av velferdsteknologi handler om mer enn å ta i bruk nye digitale løsninger. Det krever ledere som klarer å skape engasjement, koordinere ressurser og håndtere komplekse avhengigheter mellom medarbeidere, organisasjon, teknologi og eksterne aktører.   I dette webinaret presenterer vi funn fra en studie av kommunale lederes rolle i implementeringen av velferdsteknologi. Studien undersøker hvordan mellomledere på ulike nivåer i helse- og omsorgstjenestene engasjerer seg i endringsarbeidet, og hvordan de tilpasser seg utfordringer som bemanningssituasjon, daglig drift, kvalitetskrav og teknologiske begrensninger.   Vi ser nærmere på fire sentrale former for lederengasjement: mobilisering av ressurser, sikring av kvalitet og måloppnåelse, utvikling av medarbeidernes motivasjon og forpliktelse, og håndtering av digitale avhengigheter.   Studien viser at ledelse under implementering av velferdsteknologi må forstås som kontinuerlig tilpasning, samarbeid og meningsskaping på tvers av organisatoriske nivåer og faglige grenser.   Webinaret gir innsikt i hva som kreves av ledere i digitale omstillingsprosesser, og introduserer økosystemledelse som et perspektiv på hvordan kommuner kan forstå og håndtere kompleksiteten i implementeringsarbeidet.   Presentasjon ved Gunn Hilde Rotvold, Avdelingsleder ved Nasjonalt senter for e-helseforskning og Phd-student i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen UiT .

Kunstig intelligens åpner for nye muligheter innen helse, men reiser også spørsmål om ansvar, sikkerhet og etterlevelse av regelverk. Med KI-forordningen på plass blir det viktig å forstå hvilke krav som gjelder, hvem som har ansvaret, og hva virksomhetene må være oppmerksomme på når KI tas i bruk. I dette webinaret får vi en innføring i KI-forordningen. Du får blant annet høre om den risikobaserte tilnærmingen i regelverket, forskjellen mellom forbudt KI, høyrisiko-KI og systemer med krav til åpenhet, og hvordan regelverket fordeler plikter mellom leverandører og virksomheter som tar i bruk KI. Webinaret tar også for seg hvordan KI-forordningen skal håndheves, og hvilken rolle Nkom har som sentral koordinerende myndighet. Målet er å gi deg bedre oversikt over regelverket og et godt utgangspunkt for å forstå hva KI-forordningen kan bety for utvikling og bruk av KI i helse. Presentasjon ved Jens Andresen Osberg, seniorrådgiver, jurist og teknolog i Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom)

Helseplattformen tilbyr elektronisk beslutningsstøtte for antibiotikabehandling, kalt AMS-skår. Hvordan fungerer disse i klinisk praksis? I dette webinaret presenteres funn fra en studie utført ved Sykehuset Levanger, med fokus på skårenes tekniske gyldighet, kliniske relevans og potensial for å bidra til mer hensiktsmessig antibiotikabehandling. Elektronisk beslutningsstøtte kan være et nyttig verktøy for å fremme mer hensiktsmessig antibiotikabehandling og bidra til å forebygge antibiotikaresistens. Men hvor godt treffer verktøyene de kliniske problemstillingene som krever oppfølging? I webinaret presenterer Live Noremsaune Hagerup resultatene fra en evaluering av AMS-skårene i Helseplattformen. Studien undersøkte hvor stor andel av skårene som var teknisk gyldige og klinisk relevante, og i hvilken grad de bidro til endringer i legemiddelbehandlingen. Resultatene viser at det er et betydelig potensial i beslutningsstøtten, samtidig som det er behov for å forbedre skårenes tekniske gyldighet og kliniske relevans. Blant annet førte 47,5 % av de klinisk relevante skårene som ble tatt opp med lege, til endring i behandlingen. Webinaret vil belyse både mulighetene og utfordringene ved bruk av elektronisk beslutningsstøtte, og presentere forslag til hvordan AMS-skårene kan videreutvikles for å gi mer treffsikker og nyttig støtte i klinisk praksis. Velkommen til et faglig webinar om evaluering, erfaringer og veien videre for elektronisk beslutningsstøtte i antibiotikabehandlingen. Presentasjon ved Live Noremsaune Hagerup, Sykehusfarmasøyt, Sykehusapoteket i Levanger.

Hvordan kan digitale terapier bli en del av helsetjenesten? Og hva kan Norge lære av Tyskland, som har kommet langt på området? Digitale terapier kan bidra til å gjøre behandling mer tilgjengelig og møte et helsevesen med økende behov og begrensede ressurser. Men hvordan går man fra en digital løsning til et behandlingstilbud som kan tas i bruk av pasienter? I dette webinaret ser vi nærmere på godkjenning, finansiering og implementering av digitale terapier, med utgangspunkt i erfaringene fra Tyskland og situasjonen i Norge. Vi starter i Tyskland, som har et etablert system for digitale terapier og en hurtigløype som kan gjøre det mulig å få godkjente løsninger inn i refusjonsordninger. Vi ser på hvordan systemet fungerer, hvilke krav som stilles, og hvilken rolle blant annet CE-sertifisering, dokumentasjon og finansiering spiller. Deretter ser vi på Norge: Hvilke muligheter og barrierer finnes for å utvikle, finansiere og ta i bruk digitale terapier? Og hva skal til for at gode løsninger kan gå fra innovasjon og investering til klinisk bruk og pasientbehandling? Dette webinaret ble holdt på engelsk. Presentasjon ved Johannes Knitza, revmatolog PhD, nestleder ved Institutt for digital medisin ved Universitetssykehuset i Marburg og Nina Østerås, enhetsleder og professor, Diakonhjemmet sykehus.

Hvordan går man fra et forskningsprosjekt til en innovasjon som kan tas i bruk i helsetjenesten? I dette webinaret får du bli med på reisen fra forskning på prostatakreft og MR-bilder til utviklingen av et KI-basert analyseverktøy med potensial til å støtte radiologene i diagnostikken. Prostatakreft er en av de vanligste kreftformene hos menn, og økt bruk av PSA-testing og MR gjør at stadig flere bilder skal analyseres. Samtidig er det krevende å skille mellom tilfeller som trenger videre utredning, og tilfeller der det ikke er nødvendig med vevsprøve.   Professor Tone Frost Bathen ved NTNU er scientific advisor i arbeidet med PROVIZ, et KI-basert analyseverktøy utviklet for å bidra til bedre og mer effektiv analyse av MR-bilder av prostata. De første testene har gitt lovende resultater, men veien fra forskning til et verktøy som kan tas i klinisk bruk, er lang.   I webinaret forteller Bathen historien bak PROVIZ – fra de første forskningsspørsmålene og utviklingen av teknologien, via testing og validering, til arbeidet med å gjøre forskningsresultatene om til innovasjon. Velkommen til et webinar om forskning, teknologi og innovasjon – og om hva som skjer når forskningsresultater skal tas steget videre. Presentasjon ved Tone Frost Bathen, Professor, Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU.

I dette webinaret ble det vist en video som ikke er inkludert i dette opptaket. Du finner videoen her: https://www.youtube.com/watch?v=E5jdPproDVk Hvordan kan vi organisere helsetjenestene slik at vi kommer tidligere inn, forebygger og legger bedre til rette for at eldre kan bo hjemme lengst mulig? I dette webinaret deler vi erfaringer og resultater fra fem års utprøving av Vitality – integrerte helsetjenester i Helsefellesskapet i Vestfold. Vitality bygger på tett samarbeid mellom tverrfaglige team i sykehus og kommune, med oppfølging hjemme, systematisk kartlegging, legemiddelgjennomgang og koordinering med fastlegen. Evalueringen viser blant annet 27 prosent lavere sannsynlighet for reinnleggelse og 50 prosent lavere sannsynlighet for å dø det påfølgende året blant pasientene som ble fulgt opp av Vitality, sammenlignet med en kontrollgruppe. Samtidig viser erfaringene at modellen kan bidra til bedre samhandling, økt pasienttrygghet og mer målrettet bruk av kommunale ressurser. Webinaret passer for ledere, beslutningstakere og fagpersoner i kommune- og spesialisthelsetjenesten, samt deg som jobber med digital hjemmeoppfølging og utvikling av fremtidens helsetjenester. Presentasjon ved Marte Wang-Hansen, prosjektleder og geriater, Sykehuset i Vestfold HF.

Hvor tas kunstig intelligens i bruk i helsetjenesten, og hva kan vi lære av hverandre? Bli med på et webinar der vi ser nærmere på KI-landskapet i Norden og Norge, og går fra det store bildet til konkrete eksempler fra spesialisthelsetjenesten. I dette webinaret presenterer vi Nordic AI Health Map, den første større samlede kartleggingen av KI-initiativer i helsesektoren i Norden. Kartet inneholder over 800 KI-initiativ fra offentlig finansiert helsetjeneste i Sverige, Norge, Danmark, Finland og Island, og viser både hvilke områder KI brukes innenfor og hvor langt de ulike initiativene har kommet, fra idé og pilot til rutinedrift. Vi ser deretter nærmere på KI Norge rundt 2026, et øyeblikksbilde av bruken av kunstig intelligens i norsk spesialisthelsetjeneste. Kartleggingen gir en samlet oversikt over innmeldte KI-løsninger i de fire regionale helseforetakene, og peker på erfaringer, utfordringer og gevinster knyttet til innføring og bruk av KI. Til slutt går vi fra kartlegging til praksis, når Helse Vest viser konkrete eksempler på KI-prosjekter som er meldt inn i kartleggingen. Vi får se eksempler fra både kliniske og ikke-kliniske områder, og et innblikk i hvordan KI allerede brukes og prøves ut i norsk spesialisthelsetjeneste. Velkommen til et webinar om hvor vi står og hvor vi er på vei med KI i helsetjenesten, i Norge og i Norden. Presentasjon ved Lorna Bartram, AI Transformation Strategist, AI Sweden, Sunniva Bjørklund, Seniorrådgiver, Helsedirektoratet og Christian Autenried, Teamleder AI, Helse Vest IKT.

I dette webinaret deler vi erfaringer fra arbeidet med elektronisk medisineringsstøtte i Halden kommune, basert på en kvalitativ studie gjennomført av Institutt for energiteknikk (IFE). Studien bygger på intervjuer med ansatte i hjemmetjenesten og belyser erfaringer med innføring og bruk av elektronisk medisineringsstøtte i kommunale helse- og omsorgstjenester. Funnene viser at medisindispensere kan gi viktige kvalitetsgevinster for utvalgte brukergrupper, blant annet tryggere legemiddelhåndtering og økt selvstendighet for brukerne. Samtidig har bruken vært mer begrenset enn mange hadde forventet. Ansattes erfaringer peker på både interne forhold som opplæring, organisering og ansvarsfordeling, og eksterne forhold knyttet til samhandling med fastleger og kommunal saksbehandling. Erfaringene viser også at løsningen ikke er egnet for alle brukere, og at gode resultater forutsetter systematisk integrering i den daglige driften. Vi avslutter med sentrale læringspunkter fra studien og refleksjoner om hva erfaringene fra Halden kommune kan bidra med i videre arbeid med elektronisk medisineringsstøtte og annen velferdsteknologi. Presentasjon ved Maren Helene Rø Eitrheim, Seniorforsker, Institutt for energiteknikk og Magnhild Kaarstad, Seniorforsker, Institutt for energiteknikk.

Digital helsekompetanse er en stadig viktigere forutsetning for deltakelse i et digitalisert helsevesen. I dette webinaret ser vi nærmere på hva digital helsekompetanse innebærer, hvordan den kan styrkes, og hvilket ansvar helseorganisasjonene har for å legge til rette for inkludering og deltakelse. Dette webinaret belyser digital helsekompetanse fra innbyggernes, helsepersonellets og organisasjonenes perspektiv. Det utforsker digital helsekompetanse som en kjernekompetanse i et stadig mer digitalisert helsevesen. Webinaret introduserer sentrale begreper og definisjoner, presenterer ulike tilnærminger til vurdering av digital helsekompetanse og understreker behovet for å se utover et snevert fokus på tekniske ferdigheter. Med utgangspunkt i erfaringer fra Horizon Europe-prosjektet IDEAHL løfter presentasjonen frem europeiske strategier som har som mål å styrke innbyggernes mulighet til deltakelse, inkludering og likeverd. Den tar også for seg organisatorisk digital helsekompetanse og understreker helseorganisasjonenes ansvar for å legge til rette for at innbyggerne kan delta i og ta i bruk digitale helseløsninger. Det presenteres resultater fra samarbeidsorienterte workshops med helsepersonell og pårørende til personer med kronisk sykdom. Workshopene identifiserer sentrale behov for støtte og synliggjør betydningen av ledelse, screeningpraksis, dokumentasjon, kontinuerlig kompetanseutvikling og tverrsektorielt samarbeid. Webinaret avsluttes med en rekke konkrete hovedbudskap som kan tas i bruk i praksis. Presentasjon ved forskningsleder Diana Schack Toft og områdeleder Jacob Østergaard Madsen, Forskningscenter Sundhed og Anvendt teknologi, UCN, Danmark.