LittPod

​Tristan er ridderen som skal geleidet prinsesse Isolde over havet for å bli gift med Kong Marke. Tristan og Isolde forelsker seg i hverandre, men blir avslørt og Tristan må forlate landet. Etter en tid i eksil og plaget av kjærlighetskvaler, blir han dødelig såret. Da kan bare Isolde redde ham. Når hun kommer, er Tristan død, hvorpå også Isolde, knust i sin sjel, dør. Hva var de litterære foreleggene for myten og hvilke varige spor fikk de i våre følelsesliv? Hvordan stod Tristan og Isolde seg mot andre berømte kjærlighetspar? Og hvordan hadde det seg at Richard Wagners epokegjørende opera fra 1865 forvandlet stoffet til en moderne myte og permanent mediehendelse? I versjon etter versjon har denne fortellingen om troskap og forræderi, trolldom og overskridende begjær, kjærlighet og død, stadig hevdet seg som en problematisk modell for Vestens kjærlighetsforestillinger. I forbindelse med Festspillene i Bergens oppføring av Olivier Messiaens Turangalila-symfoni holder førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen Anders Kristian Strand et foredrag om Tristan og Isolde-myten i fortid og nåtid.

Med Rory Finnin og Ingunn Lunde ​«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP). Rory Finnin er ein leiande forskar og formidlar i ukrainsk og krymtatarsk litteratur og til dagleg professor ved Universitetet i Cambridge. Han har skrive boka Blood of Others: Stalin’s Crimean Atrocity and the Poetics of Solidarity (2022) om folkemordet på krymtatarane, Kryms urbefolkning, i 1944 og korleis litteraturen – den krymtatarske, ukrainsk og tyrkiske – bidrar til å bygge solidaritet og forståing av dette traumet. No er Finnin bokaktuell igjen med ein banebrytande monografi om Ukrainas nasjonaldiktar, Taras Sjevtsjenko (1814–61), Freedom’s Liberator: Taras Shevchenko and the Making of Modern Ukraine (2026). I samarbeid med Institutt for framandspråk (UiB) og prosjektet UA-FLEX inviterer Litteraturhusets Ukraina-serie til samtale med Rory Finnin. Samtalen blir leia av Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen. Samtalen er på engelsk / The conversation is in english

I samband med serien vår denne hausten «Ukraina på Litteraturhuset» har vi invitert den ukrainske forfattaren Sofija Andukhovytsj (f. 1982). Andukhovytsj bur i Kyiv og har gitt ut ei rekke bøker før storverket om Ukrainas historie, Amadoka I. Romana og Uljana, utkom i Ukraina i 2020. Romanen blei omsett til norsk i 2025, og i 2026 kom oppfølgjaren, Amadouka II. Sofija ut på norsk. Gjennom gripande menneskelagnader fortel dei to romanan Ukrainas historie, om kamp, lidingar og tap. Slik kombinerer dei familiehistorie med Ukrainas historie på 1900-talet og fram til byrjinga av Russlands krig i Aust-Ukraina i 2014. Etter krigsutbrotet i 2022 har Andukhovytsj jamt blitt intervjua i samband med situasjonen i heimlandet. Møt ho i samtale med Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen. Samtalen er på engelsk / The conversation is in english

«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP). ​I samband med serien vår denne hausten «Ukraina på Litteraturhuset» har vi invitert den ukrainske forfattaren Oleksandr Mykhed (f. 1988). Mykhed er frå Kyiv og har skrive ei rekke romanar i tillegg til sakprosa og skriv jamleg for den britiske avisa The Guardian. For tida held han på med band to av ei bok som på engelsk har fått tittelen The Language of War, ei samling korttekstar om krigserfaring for sivilsamfunnet og einskildmennesket. Han har også saman med far sin, litteraturvitaren Pavlo Mykhed gitt ut ei bok om ukrainske forfattarar, De levende, og som bygger på ein podkast som dei laga saman som heiter «Stasjon 451». Oleksandr Mykhed har også skrive fleire bøker for barn som handlar om krig. Mykhed tener for tida i Dei ukrainske styrkane. Møt han i samtale med Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen. Samtalen er på engelsk / The Conversation is in english

Shakespeares mest siterte replikk peker mot noe grunnleggende menneskelig: spørsmålet om livets mening når man står overfor sorg og håpløshet. Mark Lockyer i en soloversjon av Hamlet inviterer til nye spørsmål om den tidløse klassikeren. Hva kan stykket fortelle oss om menneskesinnet? Hvordan forstår vi galskap når den både er ekte lidelse og strategisk maskespill? Ellen Mortensen er professor emerita i allmenn litteraturvitenskap. Magnus Johan Engen er psykologspesialist og forsker. Sammen utforsker de Hamlet som speil av menneskelig sårbarhet og eksistensielle valg. Samtalen ledes av Aslak Hjeltnes, professor i klinisk psykologi ved UiB. Språk: Samtalen holdes på norsk Medvirkende: Ellen Mortensen, Magnus Johan Engen (gjester) Aslak Hjeltnes (samtaleleder)

«Ukraina på Litteraturhuset» er ein serie denne hausten som gir eit særskilt innblikk i ukrainsk historie og litteratur samt situasjonen i dagens krigsramma Ukraina. Serien ​er støtta av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) sitt Program for Ukraina-kompetanse (UA-KOMP). ​Då Russland i 2014 braut folkeretten og annekterte den ukrainske halvøya Krym, kalte Putin dette ei gjenforeining av «gammalt russisk land» med Russland. Påstanden om at Krym «alltid har vore russisk» er eit effektiv russisk narrativ. Ukrainarane kallar 2014-kuppet «den andre russiske anneksjonen av Krym». For den første skjedde i 1783. Men Kryms historie begynner lenge før dette. Siden antikken har halvøya vore busett av ei rekke ulike folkeslag. Av desse er det krymtatarane som har budd der lengst. Saman med karaimane og krymtsjakkane utgjer de Kryms urbefolkning. Krymtatarane kan sjå tilbake på over 300 års statlegheit i Krymkhanatet, men er gong på gong blitt jaga frå heimlandet sitt av russarane. Bli med på Ingunn Lunde, professor ved Institutt for framandspråk ved Universitetet i Bergen på eit djupdykk i Kryms mangfaldige historie, som også hjelper oss til betre å forstå ukrainsk og russisk historie og relasjonen mellom de to landa. Bildene som nevnes i foredraget finner du i følgende PDF: https://drive.google.com/file/d/1cDDYq5vojE3U6wEKl7zaqWnG7Naw5XqS/view?usp=sharing

Høsten er tradisjonelt en tid for lesning og refleksjon, men også for nødvendig arbeid. I norsk lyrikk kan det se ut som om høsten er et enda hyppigere besunget tema enn våren. I denne episoden av Lyrisk kvarter ser vi nærmere på fem høstdikt: Rainer Maria Rilkes «Høstdag», Olav H. Hauges «Kveld i november», Edith Södergrans «Om hösten», Emily Dickinsons «With sweetness unabated» og Ingrid Nielsens «Mikkelsmesse 29. september (faredag)». Med denne episoden er Lyrisk kvarter tilbake for fullt etter en lengre pause – vi satser på å publisere jevnlige episoder i tiden som kommer! Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Illustrasjon (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg

Under dette årets festspill skal det fremføres flere verk fra tysk romantikk. Det dreier seg blant annet om Schuberts Winterreise og tonesettinger av dikt av Goethe, Friedrich Rückert, Wilhelm Müller og andre. I tillegg er det flere av de fremførte verkene som behandler velkjente litterære temaer som «Piken og døden» og «Tristan og Isolde». Litteraturhuset i Bergens egen podkast, Lyrisk kvarter, ved Jørgen Sejersted og Frode Helmich Pedersen, begge professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen, skal ha en ekstraordinær liveforestilling i anledning årets festpill, hvor de dykker ned i det rike universet av romantisk lyrikk og musikk. De skal diskutere perioden, de store litterære temaene – og snakke om hva de betyr for oss i dag. Dessuten skal de selvsagt løfte frem noen gode enkelttekster – både fra Tyskland og fra Norge, som skal diskuteres og vurderes med liv og lyst! Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen Kreditering: Musikk: Milde Måne?! – Soundcloud @mildemane Foto (original): Bergen Public Library Norway from Bergen, Norway, No restrictions, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:(Edvard_Grieg_and_Frants_Beyer_hiking)_(3446747911).jpg Maleri (original) Caspar David Friedrich, Public domain, via Wikimedia Commons – https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Caspar_David_Friedrich_-_Wanderer_above_the_sea_of_fog.jpg Illustrasjon lamper (original): Stageline, Product page, Bright xLine – https://www.stageline.no/bright-xbaby-tw-led-fresnel-powercon-black-xline

I denne spesialutgaven av arrangementsserien Discodrøv er rapperen Lars Vaular gjest. I to tiår har bergenseren markert seg som en av landets fremste og mest kompromissløse artister, med et poetisk presisjonsnivå som sanglyriker som har skilt han ut fra mengden helt siden starten. Vaular har en tendens til å ligge forut for musikalske trender. Hvis det musikalske landskapet ikke passer, lager han gjerne sitt eget. Kritiker Joakim Randa Berthelsen møter Lars Vaular til samtale for å bli klokere på hans rike katalog, lyriske teft og mange musikalske sprang. Et samarbeid mellom Festspillene i Bergen og Litteraturhuset i Bergen.

Med Sergej Lebedev og Ingunn Lunde ​Sergej Lebedev (f. 1981) er ein av Russlands mest internasjonalt kjende samtidsforfattarar, i tillegg til å vere journalist og redaktør. Han debuterte som romanforfattar i 2010 og bøkene hans er omsette til meir enn tjue språk. Den nyaste romanen, Belaja dama, kom ut på russisk i 2025 og blei utgitt på norsk same året i Ingunn Lunde si omsetjing. Eit gjennomgåande tema i Lebedevs bøker er Stalintida og korleis Russland er prega av at verken samfunn eller styresmakter har tatt eit oppgjer med den totalitære fortida. Blant dagens russiske forfattarar har Lebedev vore ein av dei som tydelegast og lengst har kritisert Putin-regimets autoritære maktutøving. Han har dei siste åra vore busett i Berlin. I romanen Damen i hvitt tar Lebedev oss tilbake til starten av Russland sin krig mot Ukraina, då Donbas blei okkupert. Handlinga spenner over fem dagar i juli 2014 i gruvelandsbyen Marat. Fiendar av styresmaktene er blitt likviderte og dumpa, lik etter lik, i landsbyens gruvesjakt og mellom anna slik avdekker romanen dei mørke kreftene som driver Putins Russland i dag. Høyr Lebedev fortelje om Damen i hvitt og om vald og kriminalitet i det russiske regimet i fortid og notid. Samtaleleiar er Ingunn Lunde, professor i russisk språk og litteratur ved Universitetet i Bergen.