Forum for vitenskap og demokrati

Draumen om evig liv har ei lang historie og er tett kopla til trua på at vitskaplege framsteg skal overvinne ikkje berre sjukdom, men også gjere aldring unødvendig og døden valfri. Nedfrysing av kroppar i påvente av at teknologien skal gjere det mogleg å vekkje dei til live att, eller opplasting av «hjernen og tankeevna» når kroppen ikkje lenger vil, er moglege tekniske løysingar. Dette er prosjekt med sterke koplingar til kapitalsterke aktørar i Silicon Valley, ofte med ein eksplisitt transhumanistisk ideologi. Sjølv om dette er ekstreme prosjekt, finn vi tydelege parallellar i langt meir utbreidde framtidsvisjonar, spesielt knytt til «start up-kultur» og idear om teknologisk «konvergens». Annelin Eriksen er preses og styreleiar for Det Norske Videnskaps-Akademi, og professor i sosialantropologi ved UiB. Ho har publisert boka Evighetsmennesket: Om teknologi, vitenskap og udødelighet (2023). Hun har leia NFR-prosjektet  «Human Futures» (2021-2026) Møteleder: Tor Halvosen Foto: Fagbokforlaget og Skjalg Bøhmer Vold /DNVA

Hvorfor ble det ikke lyttet til bekymringer fra foreldre, lærere og andre? Digitaliseringen av norsk skole har vært akkompagnert av entusiasme, store visjoner og diffuse honnørord. Kritikerne er blitt stemplet som bakstrevere og teknologivegrere. Nå har stemningen snudd. Men hvordan kunne politikere, skoleledere, forskere og journalister la seg forlede av slagordene til de store teknologiselskapene? Hvorfor ble det ikke lyttet til bekymringer fra foreldre, lærere og andre? Har vi lært noe av dette? Geir Haugsbakk er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Innlandet. Siste bok: Entusiast og bakstrever – om en forunderlig ferd mot en fulldigitalisert skole (2025) Kommentator: Anja Salzmann

Høyreekstrem ideologi pakkes inn i et nytt vitenskapelig språk, der skallemålinger blir erstattet med DNA-sekvenser.   Raseideer som for noen tiår tilbake var vanlig vitenskapelige tankegods, men som lenge er blitt avfeid som utdatert uvitenskapelig rasisme, er i ferd med å gjøre comeback. Kyllingstad tar for seg forholdet mellom «vitenskapelig» begrunnede raseideologier og normalvitenskapens skiftende teorier, debatter og kunnskaper om human biologisk diversitet fra 1800-tallet og fram til i dag. Jon Røyne Kyllingstad er historiker, tilknyttet Kulturhistorisk museum, UiO. Aktuelle bøker: Rase: En vitenskapshistorie (2023) og Historicizing IQ Testing (2026). Møteleder: Astri Andresen

Har den pedagogiske forskningen ledet oss på feil spor ved å bytte ut oppdragelsesbegrepet med et begrep om dannelse som selvrealisering? Mye av det som før ble regnet som synder og laster, er langt på vei godtatt i dag. Å være hovmodig – den verste dødssynden, historisk sett – kan passere i en individorientert verden, og til og med gis en positiv verdi. Samtidig har positiv forsterking fått en sentral rolle i barnehage og skole, til fortrengsel for karakterdannende oppdragelse. Kan dygdslære og det som kalles dygdspolitikk løse noen av vanskene vi dermed er kommet opp i? Hvilken relevans har den gamle læren om laster og synder i dagens samfunn? Torgeir Haugen er dosent i norsk på Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved OsloMet. Ingmar Meland er førsteamanuensis i filosofi ved NTNU. Aktuell bok: Torgeir Haugen og Nils Gilje (red): Barn og dei sju dødssyndene. Refleksjonar over dygder og laster (2025). Tid: Torsdag 28. mai kl. 08.30 – 10.00 Sted: Café Christie (Universitetsmuseet) Møteleder: Paul Bernhard Lund

Er KI redskapet vitenskapene til nå har manglet? Eller vil KI rett og slett gjøre vitenskap overflødig? Kanskje bør vi heller spørre etter forskjellen mellom vitenskap og KI. Men det er bare vitenskapen som kan være på høyde med oppgaven med å formulere grenser eller betingelser for KI. Utfordringen består i å utdype skillet mellom vitenskap og kunstig intelligens. Dette skillet må innebære et forsvar for vitenskap – og et forsvar for KI, gitt dens tendens til å bli sin egen fiende. I neste omgang er det derfor spørsmålet om menneskets «natur» og grenser – en antropologisk problemstilling – som det i dagens situasjon er om å gjøre å få reist. Arild Utaker er professor emeritus i filosofi ved UiB. Siste bok: Kroppen og roboten. Ubehaget i den digitale kulturen (2026). Møteleder: Anders Johansen

Akademisk frihet og universitetenes rolle i samfunnet. Norske og europeiske universiteter samarbeider med israelske universitetsmiljøer, særlig innenfor rammen av EUs Horisontprogram. Slik overføres store økonomiske midler til den israelske staten. Denne staten angriper andre land og folk i strid med folkerettens mest grunnleggende rettsnormer. Mange av disse forbrytelsene er pågående, slik som folkemordet i Gaza og terroren mot palestinerne på Vestbredden. Samtlige israelske universiteter bidrar på forskjellige måter til disse forbrytelsene. Norske universitetsledere forsvarer samarbeidet med at det er i samsvar med akademisk frihet, og at denne friheten ikke innskrenkes av etiske eller rettslige normer. Terje Einarsen går nå i rette med denne forståelsen av akademisk frihet og av universitetenes rolle i samfunnet.   Terje Einarsen er professor i juss ved UiB, med særlig interesse for folkerett. Aktuell bok: A Theory of Punishable Participation in Universal Crimes (2018).

Når krig igjen fremstår som en trussel mot Norges sikkerhet, blir det et spørsmål hvilken rolle fredsforskningen skal ha i Norge i dag: Bør den være en kritisk motstemme til militær sikkerhetstenkning, slik den var i utgangspunktet – eller snarere en integrert del av landets totalforsvar og beredskap? I dette intervjuet forteller Kristoffer Lidén, forsker ved Institutt for fredsforskning (PRIO), om hvordan fredsforskningens rolle endres i en ny sikkerhetspolitisk situasjon. Han diskuterer: hvordan fredsforskning oppsto som et alternativ til tradisjonell sikkerhetstenkning og politisk realisme etter andre verdenskrig hvordan feltet endret seg etter den kalde krigen, med større fokus på borgerkriger og sammenfall med en liberal internasjonalistisk agenda hvordan dagens forskningspolitikk i Norge vris mot nasjonal sikkerhet og forsvar, og risikoen for at kunnskap om konflikter og fredsarbeid andre steder i verden forsvinner betydningen av en bred sikkerhetsforståelse som omfatter pandemi, klima, naturkriser, energi, IKT osv. – ikke bare krig og militære trusler hvordan kritisk sikkerhetsforskning gir nødvendige perspektiver på totalforsvar, beredskap og de antakelsene som styrer dagens sikkerhetspolitikk at fredsforskning også handler om hverdagslig fredsarbeid og lokale praksiser, ikke bare internasjonale operasjoner og stormaktspolitikk Lidén advarer mot å redusere fred til nasjonal sikkerhet og argumenterer for at fredsforskning fortsatt må være både kritisk og globalt orientert – samtidig som den bidrar konstruktivt til å forstå og håndtere dagens alvorlige stormaktskonflikter og krigsfare. For ordens skyld: Lidéns refleksjoner er hans egne som forsker, og representerer ikke PRIO som sådan.

Kva slags litteratur var det som kom på tysk? Kva fekk norske forfattarar til å publisere under nazidiktaturet, og kva kostnader hadde det? Over hundre norske forfattarar blei, eller prøvde å bli, publiserte på tysk under nasjonalsosialismen, og i krigsåra var norsk litteratur den største omsette litteraturen i Tyskland. Få snakka om det i ettertid, og bortsett frå Knut Hamsun og Trygve Gulbranssen er denne litterære eksporten nesten ukjent. Kva slags litteratur var det som kom på tysk? Kva fekk norske forfattarar til å publisere under nazidiktaturet, og kva kostnader hadde det? Narve Fulsås er professor emeritus i historie, Universitetet i Tromsø. Siste bok: Norsk litteratur i Nazi-Tyskland (2025) Møteleder: Anders Johansen

Så ope som mogleg – så lukka som nødvendig   Skotta mellom sivil og militær forsking må brytast ned. Forskningsrådet vil frå 2026 opprette eit nytt portefølgjestyre (delvis sikkerheitsklarert) «for forsvarsevne, nasjonal sikkerheit og beredskap». Men all forsking kan vere relevant. Er denne militariseringa av forskinga ny? Kva med samspelet mellom det sivile og militære under den kalde krigen (t.d. atomforskinga)?  Med bakgrunn i boka Det dolda universitetet. Militær forsking i kalla krigets Sverige innleier Per Lundin frå Chalmers tekniske høgskole om kor viktig militærforskinga var, sjølv om den var skjult og lite omdiskutert. Kanskje har det militær-industrielle-akademiske kompleks eksistert i heile etterkrigstida?    Innan EU (og Horizon-programmet) blir den militære satsinga også framheva, men ikkje utan protestar. The League of European Research Universities (LERU) hevdar dette skjer utan debatt og bryt med reglane for akademisk fridom. Og kva med "fredsforskinga"? Vera Schwach, frå NIFU kommenterer Per Lundin sitt innlegg med bakgrunn i pågåande forsking om sivile/militære relasjonar i Noreg. Ordstyrar: Tor Halvorsen, UiB

Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. Ola Innset  Forsker, Senter for teknologi, innovasjon og kultur, Universitetet i Oslo.  Antallet milliardærer vokser for hvert år, og de bruker enorme summer for å påvirke politikk og valgresultater. De rikeste gyver løs på offentlig velferd og pengebruk. Ola Innset har nylig kommet med en kritikk av de ideologiske premissene for denne offensiven, blant annet som svar på Martin Bech Holtes bok «Landet som ble for rikt». Ved å rykke opp i fastlåste forestillinger om verdiskaping og produktivitet viser Innset at det ikke er slik at privat sektor skaper verdier mens offentlig sektor bruker dem opp. Hovedargumentet er at velferdsstaten både kan og bør bli større, og at det er nettopp det som må til for å hindre at høyreradikale bevegelser får ytterligere vind i seilene.  Ola Innsets siste bok: Kampen om verdiene - Om velferdsstaten og landet som fikk for mange rike (2025). Møteleder: Anders Johansen