Civita-foredraget

Niccolò Machiavelli har skrevet noen av de viktigste tekstene i den politiske idéhistorien med sine to mesterverk «Fyrsten» og «Discorsi». I begge bøkene er politikken løsrevet fra moralske hensyn. Vold, løgn og bedrag er en helt nødvendig del av den politiske verktøykassen. Mennesker er pill råtne, og må kontrolleres gjennom frykt. Vi bør derfor være takknemlige for all uflaksen han hadde, som utestengte ham fra den aktive politikken.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Det interessante er ikke om Donald Trump er en dum idiot, men hva som gjør han til det. Hva innebærer det at verdens mektigste mann kommer så til kort i bruken av sin forstand? Dumme idioter har ingen interesse for andre synspunkter enn deres egne, og det gjør dem både autoritære og antidemokratiske. Er Trump egentlig «konservativ» i det hele tatt, eller er han snarere en reaksjonær revolusjonær? Det er ikke nødvendigvis de klokeste hodene som setter spor - skremmende ofte er det de dårligste ideene og tenkerne som får mest makt. Akkurat det ser vi skje nå.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Karl Poppers filosofi kretser rundt ordet «kritikk». Det er evnen til å motta og motstå hard kritikk som viser oss hvilken holdbarhet våre overbevisninger har, enten det dreier seg om vitenskap eller politikk. Han ble først kjent for sin vitenskapsfilosofi, men arbeidet også mye med politisk filosofi. Som ung var han kort tid marxist, men ble raskt en dedikert antimarxist. Nazismens fremvekst motiverte ham til å arbeide mer inngående med de filosofiske forutsetningene for illiberale ideologier. Bare det liberale demokratiet kan sikre de samfunnsmessige vilkårene for den kritiske tenkningens utfoldelse. Friheten har for ham en forrang fremfor politiske mål som å skape sosial enhet, stabilitet og velstand. Ikke minst advarer han mot utopisk tenkning, og påpeker: Den som bestreber seg på å realisere himmelriket her på jorden, vil bare lykkes med å omforme den til et helvete.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Simone de Beauvoir var den viktigste feministiske filosofen i det 20. århundret, men benektet selv at hun var filosof eller feminist. Hennes filosofiske originalitet har vært undervurdert. Det skyldes ikke minst at også hun selv i så stor grad tildelte Jean-Paul Sartre rollen som «den første», med den følge at hun selv ble «den andre». Hun hevdet at liv og filosofi var uløselig forbundet, men levde livet sitt på en måte som til dels var stikk i strid med hennes egen filosofi.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Adam Smith var en sosialt klossete skotte med usedvanlig sterk morsbinding. Han er mest kjent som økonom, men var først og fremst moralfilosof. Smith avviste egoisme både som en psykologisk teori om hvordan vi er og som en etisk teori om hvordan vi bør handle. Et gjennomgangstema er hensynet til de dårligst stilte. Både Smiths venner og uvenner burde begynne å lese det han faktisk skrev. See omnystudio.com/listener for privacy information.

Aristoteles hevdet at mennesket av natur har et begjær etter kunnskap, og det var knapt noe fenomen han unnlot å undersøke, enten det dreide seg om teologi eller froskers anatomi. Han mente også at mennesket av natur er sosialt, og at staten derfor er et naturprodukt. Ifølge Aristoteles går veien til lykken, som er livets mål, gjennom realisering av våre evner i felleskap med andre. Denne realiseringen krever store mengder fritid. Aristoteles mente derfor at arbeid ikke var en del av det lykkelige liv, og at slaveri var en utmerket idé slik at han og hans likemenn kunne vie seg til kompromissløs selvrealisering.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ingen annen filosof har hatt tilnærmelsesvis like stor innflytelse som Platon. Det er blitt hevdet at hele den europeiske filosofiens historie kan beskrives som en serie fotnoter til Platon. Det er imidlertid forbløffende hvor lite vi vet om denne mannen. Vi er ikke engang helt sikre på navnet hans. Og hadde han egentlig en slik idélære som han vanligvis blir tillagt? Var Akademiet han grunnla mer beslektet med en tankesmie enn et universitet?Platon var først og fremst politisk filosof, og filosofien hans kan betraktes som et forsøk på å skape en stat som ikke led under alle de vanskene som det atenske demokratiet hadde på hans tid. Først skisserte han en idealstat, men den forutsatte perfekte herskere. Det finnes som kjent ingen slike perfekte mennesker, og derfor kan heller aldri en idealstat etableres. Så vi får nøye oss med den nest beste staten, mente han, og den er mer demokratisk. Platon ville sånn sett gitt sin tilslutning til Churchills ord om at demokratiet er den verste styreformen, bortsett fra alle de andre.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Jean-Jacques Rousseau (1712-1778) har hatt enorm innflytelse både i filosofiens og politikkens verden. Han var en sentral inspirasjonskilde for både Robespierre og Fidel Castro, men anså selv politiske opprør som en uting. Han skrev filosofihistoriens mest innflytelsesrike verk om barneoppdragelse, men plasserte av praktiske årsaker alle sine fem barn på et barnehjem. Han skrev den viktigste selvbiografien siden Augustins Bekjennelser, og insisterte på å sette sannheten over alt, men løy så det rant av ham. Han beskrev seg selv som det mest vennekjære av alle mennesker, men saboterte alle vennskap med sine paranoide vrangforestillinger. Rousseau var et geni, og en forferdelig fyr.  See omnystudio.com/listener for privacy information.

Søren Kierkegaard beskrev forfatterskapet som sin egen egentlige utdannelse. Det var slik han forsøkte å orientere seg i seg selv og verden, med både gravalvor og vidd. Forfatterskapet handler først og fremst om Søren Kierkegaard selv. Å kalle ham kompromissløst selvopptatt er ingen overdrivelse, men midt i denne selvopptattheten fanget han inn allmennmenneskelige erfaringer og temaer. Han hadde ingen positiv politisk filosofi, men han hadde en negativ, om hva politikken ikke skal beskjeftige seg med. Politikken bør ikke forsøke å løse de eksistensielle problemene som med nødvendighet melder seg i menneskelivet. Det personlige er slett ikke det politiske.See omnystudio.com/listener for privacy information.

Ingen beskrev noensinne Thomas Hobbes (1588-1679) som en trivelig fyr. Han var en egenrådig kranglefant som avskydde humor. Dessuten hadde han svært lav toleranse for å bli motsagt, og innrømmet neppe noensinne en feil. Filosofien hans er heller ikke særlig trivelig. Utgangspunktet for alle samfunn som har klart å bestå, er ikke menneskets gode vilje overfor hverandre, men snarere frykten de har for hverandre. Mennesker velger å gi avkall på sin naturlige frihet i bytte for trygghet ved å danne en samfunnspakt. Hvert enkelt samfunnsmedlem gir bort sin selvbestemmelsesrett til en enkelt person, herskeren, som har uinnskrenket makt. Det er en høyst illiberal politisk teori, men den inneholdt også tanker som skulle bli avgjørende for utviklingen av det liberale demokratiet. See omnystudio.com/listener for privacy information.