Ikke én vindturbin blir bygget i Norge i 2024

Landets største dagligvareaktør, NorgesGruppen, har som mål å være klimanøytrale allerede i 2030.Bare siden 2019 har konsernet redusert sine klimagassutslipp med 22 prosent. Hvordan har de lykkes med det når selskapet har vokst i samme periode?En av bærebjelkene har vært å redusere energikonsumet så mye som mulig. Derfor har man i mange år investert betydelige beløp i blant annet egenproduksjon av vann-, vind- og solkraft.Det har gitt resultater. Mellom 2011 og 2017 reduserte 680 butikker sitt energiforbruk med 31 millioner kWh. Det tilsvarer årsforbruket til 1200 eneboliger. Men er det bare veltrimmede milliardkonsern med store bærekraftbudsjetter som kan oppnå så gode resultater?I denne episoden gir bærekraftdirektør Signe Bunkholt Sæter også råd til hvordan mindre virksomheter kan lykkes med å realisere sitt potensial.

Ifølge Statkraft er vindkraft verdens hurtigst voksende energiform. Men i Norge er situasjonen ganske annerledes.For tre år siden ble 225 vindturbiner oppført her i landet. I 2022 var tallet 6, i 2023 kun 5. I år er det ikke oppført en eneste ny vindturbin i Norge. Det stormer rundt landvindprosjekter i Norge. I denne episoden møter vi næringspolitisk rådgiver Tuva Kvåle i Fornybar Norge som gir innsikt både rundt fakta, myter og fremtiden til norsk landvindproduksjon.I fjor produserte landvind 10 prosent av all kraft her i landet, en energiform som i 2050 anslås vil være verdens nest største kilde til kraftproduksjon. Kan motvind snu til medvind for norsk landvindproduksjon?

Erik Feldt: CSRD kan svekke bedriftenes – og Europas – konkurransekraftNye EU-direktiver pålegger styrene i 2000 norske virksomheter å rapportere inn hvor mye utslipp de genererer i hele sin verdikjede i 2025.I 2026 omfatter dette 5000 selskaper i Norge. Dette som et grep for å redusere utslippene, innfri klimamålsettingene og akselerere det grønne skiftet.Erik Feldt, partner i det svenske selskapet Forever Sustainable og leder av avdelingen Sustainable Finance, er en av Nordens fremste eksperter på dette området.- De nye direktivene kommer til å bli så tidkrevende og kostbare at mange selskaper nok vil måtte øke prisen på produktene sine. Det kan igjen svekke konkurransekraften både til virksomheten isolert sett men også til Europa gitt at mange konkurrerer med aktører i lavkostområder som ikke omfattes av EU-direktivene.

I samtale nummer to med Sunniva Rose i Norsk Kjernekraft AS utfordres hun på noen av de vanligste motargumentene knyttet til kjernekraft. Rose, som har en doktorgrad i kjerne- og energifysikk, argumenterer rundt alt fra arealbehov, sikkerhet og avfallshåndtering til lagring, halveringstid og strålefare. Et regjeringsoppnevnt utvalg skal innen 1. april 2026 fremlegge sin vurdering knyttet til eventuell etablering av kjernekraft i Norge. Hva den rapporten konkluderer med er usikkert, men det som er garantert er at i denne episoden gir den engasjerte kjernekraftambassadøren et lynkurs i kjernekraft som er vel verdt å lytte til.

I denne episoden møter du Sunniva Rose, kommunikasjonsdirektør i Norsk Kjernekraft AS. Hun er en av frontfigurene i debatten om hvorvidt kjernekraft har en plass i den norske energimiksen. Med en doktorgrad i kjerne- og energifysikk fra Universitetet i Oslo møter hun myter med kunnskap og fakta, og har på kort tid posisjonert kjernekraft som et alternativ for å både sikre Norge nok kraft i årene som kommer og at vi når klimamålene vi har forpliktet oss til. Timingen er sjelden god. Statnett har stipulert at energiforbruket i Norge vil utgjøre 260 TWh årlig i 2050. Det er opp 85 % sammenlignet med 2022-nivået. Samtidig går utbyggingen av fornybar energi på lavgir i Norge. De siste to årene har kjernekraft fått massiv oppmerksomhet her hjemme, og selv Energidepartementet har foretatt en helomvending etter å inntil nylig ha vært tydelig mot kjernekraft. Et regjeringsoppnevnt utvalg skal innen 1. april 2026 fremlegge sin vurdering om en eventuell etablering av kjernekraft i Norge. Hva skyldes den plutselige interessen for kjernekraft i en nasjon som i 100 år primært har investert i vannkraftproduksjon? Onde tunger hevder det er et resultat av at vindkraftutbygging på land er så konfliktfylt. Uavhengig av det, er det et faktum at EUs vitenskapspanel har konkludert med at kjernekraft både er den mest klimavennlige, mest naturvennlige, mest miljøvennlige og den tryggeste energikilden vi har. En liten, moderne reaktor som produserer 2,5 TWh årlig krever ikke mer plass enn Ullevål stadion. Da er den ytre sikkerhetssonen inkludert. Lær mer om hvilke utfordringer og muligheter kjernekraftteknologien representerer i denne første av to episoder med Sunniva Rose.

Møt Tom Darell, adm. direktør i en av de tre store kraftbørsene i Europa. I fjor var det 30 år siden selskapet ble etablert som følge av den nye energilovgivningen Norge innførte. Den gang het selskapet Statnett Marked, og var faktisk verdens første kraftbørs. I dag er Nord Pool en hjørnestein i det europeiske energisamarbeidet. Selskapet omsatte i fjor 1030 TWH, og spiller en avgjørende rolle i å fremme konkurranse, pristransparens, effektive elektrisitetsmarkeder samt til å fremskynde den stadig viktigere integreringen av fornybar energi i markedet. Mange mener mye om hvorvidt kraft produsert i Norge skal være en del av et internasjonalt energimarked. – Særlig slik det er nå har Norge alt å tjene på å være integrert i det europeiske energisamarbeidet. Mye uregulerbar kraft fra Europa tilflyter oss, noe som periodevis gir lave priser. Samtidig har vi vannkraften i et omfang Europa ikke har. Norge kommer til å dra mer nytte fremover av at det bygges mye fornybart ute i Europa samtidig som det her hjemme i praksis ikke har tilkommet ny kapasitet av særlig omfang siden 2021. Systemet fungerer, og for virksomheter i Norge betyr det billigere import, sier Darell.

- Energiomstillingen er godt i gang, men det går for sakte. Samtidig er spørsmålet om massiv utbygging av fornybar energiproduksjon er den eneste løsningen? Jeg forstår at næringslivet står i et dilemma hvor fokus på kvartalsrapporter prioriteres fremfor barnebarnas ve og vel. Men jeg frykter at all den fornybare energien som skal produseres ikke vil erstatte fossile energikilder, men bli forbrukt i tillegg. Derfor bør vi ha en bredere diskusjon om Norges reelle og faktiske kraftbehov. I tillegg må vi effektivisere og økonomisere energibruken blant annet av hensyn til naturressurser og klimaeffektene vi nå ser. Bedriftene vil kunne realisere store gevinster hvis man er tidlig ute med energieffektivisering og energiomlegging, sier professor Dag O. Hessen.

Statnett mener det kan oppstå et kraftunderskudd i Norge i 2027. Nettet er allerede fullt i enkelte områder, og bedriftenes innmeldte behov for mer kraft vil ikke kunne imøtekommes.Det vil blant annet utfordre næringslivets verdiskaping og sysselsetting. I denne episoden peker Høyres næringspolitiske talsperson Nikolai Astrup og viseadm. direktør Bård Standal i Fornybar Norge både på de viktigste årsakene til at vi er for sent ute til å dekke kraftbehovet næringslivet allerede har meldt, og hva som kan gjøres for å øke tempoet i utbyggingen.

Dagligvaregiganten arbeider aktivt med å redusere strømforbruket i sine 1200 butikker. Møt Petter Arnestad, prosjektleder ENØK i Coop, fortelle om hvordan de lykkes med å redusere energikonsumet med 30-50 prosent når de oppgraderer anlegg eller bygger nye butikker. Og på det enorme sentrallageret på 85.000 m2 ved Gardermoen, har Coop investert 100 millioner i ulike energitiltak. Et av disse er etableringen av 8200 solcellepaneler som produserer 2,8 millioner kWh i året. Selskapet har også generert inntektsstrømmer gjennom fornybare energiløsninger, eksempelvis ved at lageret leverer spillvarme som varmer opp Oslo Lufthavn.

Under kraftpris-krisen opplevde Nortura en eksplosiv økning i sine energikostnader. Bare i perioden mai til august 2022 økte strømregningen med 96 millioner kroner. Med et samlet årlig kraftkonsum på 220 millioner kWh var det avgjørende å ta grep - raskt. Hør konsernsjef Anne Marit Panengstuen fortelle om hvordan en av Norges største bedrifter lyktes med å sikre større grad av forutsigbarhet rundt sine energikostnader.